Category: Personskade

Personskadeblogg, generelle blogginnlegg om personskade og erstatning.

Hacket bil vil gi trafikkskadeerstatning

Kan du kreve trafikkskadeerstatning hvis bilen din blir angrepet av hackere? Spørsmålet er aktuelt etter at en Jeep Cherokee ble utsatt for et kontrollert hackerangrep. Hackerangrepet lyktes, og angrepet ga hackerne tilgang til bilens systemer. Problemet gjelder først og fremst for nye biler. Av relevanse for denne bloggen vil det være å spørre om det at det er hackere som kontrollerer bilen og eventuelt forårsaker trafikkulykker, har noe å si for om de som blir skadet kan kreve trafikkskadeerstatning på vanlig måte eller om de må kreve dette av hackerne.
Som et ledd i et forsøk hvor sjåføren var forberedt på hva som skulle skje, tok to hackere seg inn i bilens datasystem og deretter også over kontrollen på bilen. Først begynte bilens luftsystemer å blåse kald luft, så kom bilde av hackerne opp på skjermen i bilen mens de satt over sine datamaskiner og tok mer og mer kontroll over bilen.
Forsøket gjør at mange har begynt å stille store spørsmålstegn ved sikkerheten til nye biler som i stadig større grad er knyttet opp mot datanett og dermed stadig også blir mer sårbare overfor hackerangrep. Et ondsinnet hackerangrep kan medføre trafikkulykker og dermed også alvorlige personskader, og bilindustrien har begynt å jobbe med tiltak for å bedre trafikksikkerheten også på dette punktet.
Sett ut fra et trafikkskaderettslig standpunkt, så er det imidlertid neppe tvilsomt at de som får en trafikkskade etter et hackerangrep fortsatt kan kreve trafikkskadeerstatning på vanlig måte. de aktuelle personskadene vil fortsatt være skade som bil “gjer”, uavhengig av hvem som har kontroll over bilen.
Man vil imidlertid kunne kreve oppreisning i tillegg, som følge av at hackerangrepet åpenbart er et straffbart forhold.

 

Dødsulykke i trafikken

En dødsulykke er forferdelig for den som utsettes for den, og er svært dramatisk med de mest alvorlige trafikkskadene. Dødsulykker forekommer ofte som frontkollisjoner, der en bil kommer over i motgående kjørefelt, eller som utførkjøringer. Det er tungt å miste noen i en dødsulykke, særlig når det er noen som står en nær. Hvis du har mistet noen i en dødsulykke, kan du kreve forsørgertapserstatning.

Det høyeste antall omkomne på norske veier var i 1970. Da mistet 560 personer livet. Siden den gang er trafikken tredoblet, mens tallet på drepte etter trafikkskade er kraftig redusert. Mellom 2012 og 2013 var det imidlertid en økning i antallet dødsulykker. Det var særlig ulykker med bil som førte til denne økningen i antall dødsulykker.

Ungdom er overrepresentert i dødsulykker og gutter utgjør 2/3 av de drepte. De viktigste dødsårsakene i trafikken er:

  • Manglende erfaring, uoppmerksomhet eller førerdyktighet
  • For høy fart etter forholdene
  • Manglende bruk av bilbelte
  • Kjøring i ruspåvirket tilstand

Unge sjåfører med ferskt førerkort mangler kjøreerfaring, og mange sjåfører er uoppmerksomme og lette å distrahere. Tallene viser at de ni første månedene ungdommen har førerkort, er de mest ulykkesutsatte.

Statens vegvesen analyserer alle dødsulykker på vei for å få en dypere forståelse av de relevante skademekanismene og  årsaksforhold. Arbeidet skal med dette bidra til  å forebygge og/eller redusere konsekvensene av tilsvarende ulykker.

Frontkollisjoner og erstatning

Frontkollisjoner, hvor en bil kommer over i motgående kjørefelt og kolliderer med motgående trafikk, er svært dramatiske trafikkulykker. Ettersom begge biler ofte har relativt høye hastigheter, har frontkollisjoner et svært stort skadepotensiale. Erstatning etter frontkollisjoner kan dermed også ofte være relativt høye, alt etter hvilke skader de som befinner seg inne i bilene ved frontkollisjonen får. En frontkollisjon omtales ofte også som en møteulykke.

Det er ikke sjelden at frontkollisjoner resulterer i alvorlige trafikkskader, og skader på mange kroppsdeler samtidig. Ved hurtig akuttbehandling blir heldigvis de aller fleste som utsettes for frontkollisjoner også helt friske igjen, men det er likevel mange som blir sittende igjen med alvorlige trafikkskader som gir dem et stort økonomisk tap.

Ettersom frontkollisjoner kan gi betydelige erstatningsutbetalinger fra forsikringsselskapene, så er de ofte relativt tilbakeholdne med å foreta store utbetalinger. Dette kan gi den skadelidte store økonomiske problemer, særlig hvis vedkommende er ute av stand til å jobbe såpass lenge at ytelsene fra NAV går over fra å være sykepenger til arbeidsavklaringspenger. Da forsvinner en tredjedel av lønna, og dette er noe som de aller fleste av oss vil ha problemer med å håndtere i lengden.

Forsikringsselskapet plikter å betale denne differansen fortløpende, men ofte vil selskapet være trege med disse á konto utbetalingene, og den skadelidte blir satt i en skvis. Dette oppleves ofte som en bevisst strategi fra forsikringsselskapene, og presser i realiteten de skadelidte til å vurdere å akseptere erstatningstilbud som de med normal økonomi ville ha takket nei til. Veldig mange skadelidte velger også å akseptere slike skambud fra selskapene for å få noen penger inn og for å bli ferdig med saken.

Whiplash skade

En whiplash skade oppstår gjerne i forbindelse med en påkjørsel bakfra, der den som sitter i bilen foran ikke er forberedt på at det skjer en trafikkulykke. Whiplash skaden inntreffer når nakken får en piskesnertbevegelse som følge av trafikkulykken. Erstatningsmessig kan det imidlertid være vanskelige å få erstatning etter whiplash, fordi det ikke er noen objektivt konstaterbare skader, og forsikringsselskapet vil ofte anføre at whiplashen du har ikke skyldes trafikkulykken hvis du ikke kan dokumentere at whiplash skadeutviklingen din følger en helt konkret oppskrift for whiplash skade.

Beregning av erstatning etter whiplash skade skjer etter de vanlige reglene for erstatningsberegning, og du skal derfor få ditt konkrete tap erstattet etter trafikkulykken. Prinsippet er at man ser hvordan din økonomiske situasjon er etter at du har fått whiplash skaden, og sammenligner dette med hvordan din økonomiske situasjonen mest sannsynlig ville ha utviklet seg dersom du ikke hadde fått whiplash skaden.

Ettersom prosessen med å kreve erstatning etter en whiplash skade er svært komplisert med tanke på å bevise at trafikkulykken har gitt deg en varig trafikkskade, så bør du engasjere advokat tidlig i prosessen. Forsikringsselskapet vil ikke gi deg råd om hvordan du kan bevise at du har fått en whiplash skade, ettersom det vil medføre at selskapet må utbetale erstatning til deg.

En annen årsak til at du bør engasjere advokat ved whiplash skade, er at mange spesialister som forsikringsselskapene bruker til å utrede whiplash skader med gjennomgående konkluderer med at dine plager må skyldes annet enn trafikkulykken. En advokat som jobber mye med personskadesaker vil vite hvilke spesialister du bør holde deg unna, og du bør også derfor forhøre deg med en personskadeadvokat tidlig i prosessen hvis du tror du kan ha en whiplash skade. Hvis forsikringsselskapet allerede har fått styre spesialistvalget, kan det allerede være for sent.

Trafikkulykke og erstatning

En trafikkulykke kan gi krav på erstatning, som av noen omtales som trafikkskadeerstatning. Den som blir utsatt for en trafikkulykke skal dermed få erstatningen sin beregnet konkret og individuelt. Det innebærer at det er ditt økonomiske tap etter trafikkskaden som skal erstattes, og man må dermed spørre seg hvordan din økonomiske situasjon er nå og sammenligne den med hvordan den mest sannsynlig ville vært dersom trafikkulykken tenkes borte. Det er differansen mellom disse to scenariene som vil være gjenstand for erstatning.

Det er forsikringsselskapet til den bilen/kjøretøyet som forårsaket trafikkulykken som skal betale erstatning. Det er derfor veldig viktig å fylle ut de riktige skademeldingsskjemaene etter at trafikkulykken har skjedd. Hvis du ble så hardt skadet i trafikkulykken at du ikke fikk fylt ut skjemaet med det samme, kan dette også gjøes i ettertid. Du må også passe på at du melder trafikkulykken til alle dine andre forsikringsordninger som kan ha plikt til å betale erstatning etter trafikkulykken.

Det kan også være viktig å kontakte advokat hvis du føler at prosessen du er inne i blir vanskelig å håndtere, eller det begynner å bli vanskelig å få forsikringsselskapet til å betale erstatning du har krav på. En dyktig personskadeadvokat som har erfaring med trafikkskade– og erstatningsrett, vil vite hvordan man skal forholde seg til forsikringsselskapet slik at du får den erstatningen du har krav på etter trafikkulykken.

Arbeidsulykke og erstatning

En arbeidsulykke kan gi krav på erstatning, i form av yrkesskadeerstatning. Den som blir utsatt for en arbeidsulykke skal dermed få erstatningen sin beregnet etter de særegne reglene som gjelder for yrkesskade. Ved arbeidsulykke så plikter arbeidsgiver å melde denne til NAV og til forsikringsselskapet, slik at de kan behandle yrkesskadesaken. Ved alvorlige arbeidsulykker, så skal det også rapporteres til Arbeidstilsynet.

Det er noen bransjer som er mer utsatt for arbeidsulykker enn andre. Særlig ansatte i bygg- og anleggsbransjen er utsatte for arbeidsulykker, og det er derfor et særlig fokus på at disse arbeidsplassene har gode rutiner for å unngå at det skal skje en arbeidsulykke. For øvrig er det også som regel slik at de mer fysisk krevende yrkene lettere kan lede til arbeidsulykker, enn de arbeidsplassene hvor arbeidstakerne sitter mer rolig.

Hvis du har vært utsatt for en arbeidsulykke, og har tenkt å fremme et krav om erstatning, så må du passe på at arbeidsgiver får meldt skaden din til både NAV og forsikringsselskapet. Noen arbeidsgivere er tilbakeholdne med å gjøre dette, i den tro at en slik melding vil påvirke dem negativt. Det er i de tilfellene viktig å formidle til arbeidsgiver at de plikter å melde om arbeidsulykken, og at arbeidsgiver kan risikere å bli erstatningsansvarlig for de økonomiske tapene dette medfører for deg.

Det kan også være viktig å kontakte advokat hvis du føler at prosessen du er inne i blir vanskelig å håndtere, eller det begynner å bli vanskelig å få forsikringsselskapet til å betale erstatning du har krav på. En dyktig personskadeadvokat vil vite hvordan man skal forholde seg til forsikringsselskapet slik at du får den erstatningen til har krav på etter arbeidsulykken.

Whiplash symptomer

Whiplash skjer når man får overstrekning og forstuving av bløtdelene i halshvirvelsøylen på grunn av en plutselig kraftpåvirkning av halsens og nakkens bløtdeler. Den akutte whiplash kan betraktes som en forstuing av nakken. En whiplash skjer gjerne i trafikkulykker,  ved kollisjoner hvor et kjøretøy blir påkjørt bakfra, fra siden eller forfra.

De aller fleste som utsettes for en whiplash blir helt bra etter en tid. Noen får imidlertid langvarige problemer etter Whiplash og utvikler varige plager. Dette er en tilstand som ikke har objektivt påvisbare funn, og som man derfor fortsatt diskuterer årsaken til, og utviklingen rundt.

Hvilke symptomer har man ved whiplash?

De hyppigste plagene etter en whiplash er nakkesmerter, hodepine og stivhet i nakkemuskulaturen de første dagene etter uhellet. For de aller fleste vil smertene og stivheten i nakken avta i løpet et par dager eller få uker.

Noen vil få kvalme eller kaste opp i den første perioden. Hvis du har sterke smerter i hode eller nakke, eller sovende/stikkende fornemmelser eller smerter i skulderen/armen, bør du også oppsøke lege. Dette gjelder også hvis armen føles tung.

Husk at du også må oppsøke lege tidlig og ofte hvis du får whiplash og skal søke erstatning, fordi forsikringsselskapene ellers vil hevde at symptomene dine i nakken må skyldes andre ting enn whiplash.

Hvordan diagnostiseres whiplash?

Whiplash kan ikke sees på MR-scanning, CT-scanning eller ved hjelp av andre billeddiagnostiske undersøkelser, og derfor sier man at det ikke er noen objektivt konstaterbare funn ved whiplash. Som regel diagnostiseres whiplash derfor på bakgrunn av skademekanismens art og pasientens symptomer.  Dette kan være symtomer som:

Nakkeplager:
  • Smerter i nakken.
  • Muskel- og skjelettforstyrrelser.
  • Nedsatt bevegelighet i nakken, ømme områder.
Neurologiske utfall:
  • Svekkede reflekser.
  • føleforstyrrelser.
  • nedsatt kraft.

Varige symptomer på whiplash

Det er heldigvis ikke mange som har vedvarende symptomer etter et whiplashtraume. De som utvikler et slikt whiplashsyndrom opplever imidlertid symptomer som  hodepine, nakkesmerter, nedsatt bevegelighet i nakken, murring i armene, korsryggsmerter, tretthet, hukommelses- og læringsproblemer, søvnforstyrrelser og manglende seksuell lyst.

Nakkesleng som yrkesskade

En nakkesleng kan være en yrkesskade hvis du får nakkeslengskaden mens du er på jobb. Det mest typiske vil være der en yrkessjåfør, f.eks. drosjesjåfør, på jobben blir påkjørt bakfra og utsettes for den piskesnertbevegelsen som kjennetegner nakkesleng. Ved å få dette godkjent som en yrkesskade, vil drosjesjåføren kunne velge om han vil ha erstatning etter reglene for yrkesskade eller trafikkskade. Her er det nemlig noen forskjeller i erstatningsberegningen som kan medføre at det utbetales forskjellige erstatningsbeløp, alt etter hvilken erstatningsordning som velges.

En nakkeslengskade kan være en betydelig belastning, og hvis plagene ikke forsvinner etter hvert som tiden går, kan den være til hinder for at den skadelidte kommer tilbake i arbeid igjen, eller oppnår samme livskvalitet som tidligere.

Det er imidlertid viktig å vite at det er vanskelig å få erstatning etter nakkesleng. Dette er fordi selve nakkeslengskaden er vanskelig å påvise, i motsetning til eksempelvis en bruddskade som kan påvises ved røntgen. Forsikringsbransjen har derfor fått domstolene med på at en nakkeslengskade må følge et spesielt forløp for at den skal kunne godkjennes. Dette gjelder også der nakkeslengskaden er en yrkesskade. Har du fått en nakkeslengskade vil du imidlertid ikke få vite hvordan selskapene forventer at skaden utvikler seg, eller hvilke vekt de legger på de ulike bevisene i denne sammenhengen. Dette får de fleste skadelidte vite alt for sent, og mange blir nektet erstatning som en følge av dette. Jeg har imidlertid laget en redegjørelse for hvordan du kan få erstatning ved nakkeslengskader, og denne kan du lese i bloggen.

Personskadeerstatning

Personskadeerstatning er et begrep som noen ganger brukes om erstatningskrav etter trafikkskader, yrkesskader eller andre former for personskader som kan utløse et erstatningskrav.  En personskadeerstatning kan beregnes forskjellig, alt ettersom hvilken type personskade det er. Særlig er denne forskjellen tydelig i forhold til yrkesskadeerstatning og beregningen av grunnerstatning som gjøres der, og den mer individuelle beregningsmetoden som gjøres ved eksempelvis trafikkskadesaker.  Videre er det viktig å merke seg at personskadeerstatningen beregnes individuelt. Dette innebærer at det som utgangspunkt ikke er av betydning hva en annen skadelidt har fått i personskadeerstatning – det er den enkelte skadelidtes tap som skal erstattes, og dette vil variere fra person til person.

Selv om prinsippet for personskadeerstatning er at den skadelidte skal stilles økonomisk som om ulykken ikke hadde skjedd, så viser det seg i praksis at det er veldig vanskelig å finne ut hva dette konkret vil medføre i erstatningsutbetaling for den enkelte. Videre er det ofte nesten umulig å bli enig med forsikringsselskapet i at det resultatet man selv er kommet til, er det den korrekte personskadeerstatningen i den enkelte sak. Dette medfører igjen at det er en relativt omfattende rettspraksis på området, og her er Høyesterettsavgjørelser av sentral betydning for hvordan lovbestemmelsene skal forstås.

Problemet med personskadeerstatning og rettspraksis

Forholdet mellom partene er særdeles skjevt der det er spørsmål om personskadeerstatning og skadevoldersiden er representert gjennom et forsikringsselskap. Forsikringsselskapet har i prinsippet ubegrenset med ressurser det kan bruke i en rettslig prosess, mens den skadelidte gjerne over lang tid har vært uten inntekt og har lite eller ingen penger til å finansiere en rettssak. Dette styrkeforholdet gjør at veldig mange saker om personskadeerstatning aldri når rettsapparatet.

Forsikringsselskapene er også helt sentrale i utvelgelsen av hvilke saker om personskadeerstatning som føres oppover i rettssystemet, og som ved å bli avgjort i Høyesterett kan bli retningsgivende for andre skadesaker senere. Hvis selskapet tror at de kan tape viktige spørsmål i en konkret sak, eller at det er en risiko for at Høyesterett vil uttale seg negativt i en sak om personskadeerstatning, så vil selskapet foretrekke å betale ut en erstatning i den saken framfor å la den gå videre i systemet. De har såpass stor tilgang på erstatningssaker at de kan vente til det kommer en annen sak med de samme spørsmålene, som de vurderer at de lettere kan vinne frem med. Hvis jeg som advokat i en konkret sak får et tilbud om personskadeerstatning som for min klient er gunstig, så plikter jeg å råde min klient til å akseptere tilbudet uavhengig av om jeg mener saken som såden egner seg for Høyesterettsbehandling. På denne måten kjøper selskapene seg ut av vanskelige saker og de kontrollerer i realiteten hvilke saker Høyesterett dømmer i, og dermed også indirekte hvordan rettspraksis utvikler seg.

Rettssikkerhetsmessig er dermed grunnlaget og saksutvalget som Høyesterett har tilgjengelig for sine avgjørelser i saker om personskadeerstatning svært betenkelig.

Erstatning for fremtidige utgifter

Du kan kreve erstatning for fremtidige utgifter som du ikke ville hatt dersom ulykken tenkes borte. Erstatning for fremtidige utgifter ligger i utgifter du ser for deg at du vil ha i tiden etter at erstatningen er utbetalt til deg. Du får dermed utbetalt en erstatning som også er ment å dekke et tap du ennå ikke har fått, men som det er sannsynlig at du vil få i tiden som kommer. Ettersom du får erstatningen utbetalt som en engangserstatning i stedet for periodevise utbetalinger, så vil erstatningen bli neddiskontert fordi det forventes at du investerer erstatningen for et slikt fremtidstap og oppnår gevinst på denne slik at den skal vare livet ut. Den gevinsten som det forventes at du oppnår gjenspeiles i kapitaliseringsrenten som erstatningen neddiskonteres med.

Utgangspunktet er at du kan kreve erstatning for alle fremtidge utgifter du har på grunn av personskaden. Det stilles imidlertid opp noen grenser for hvor langt denne erstatningsplikten går når det gjelder fremtidige utgifter. Den viktigste begrensningen ligger i at utgiftene må være rimelige og nødvendige for at de skal kunne kreves erstattet. Vilkåret om rimelig og nødvendig setter begrensninger i hva den skadelidte kan påføre seg av utgifter og likevel få dem erstattet av skadevolder eller forsikringsselskapet. Dette er en skjønnsmessig vurdering, og de nærmere grensene her trekkes i stor grad av rettspraksis.

Hvis de fremtidige utgiftene kan bli dekket gjennom de offentlige systemene, slik som eksempelvis NAV, så vil forsikringsselskapene forvente at man søker om slik dekning før det vil vurdere å betale erstatning for disse utgiftene. Dette har særlig betydning ved behandlingsutgifter knyttet til  yrkesskader, hvor den offentlige dekningen er særlig god.

Jo mer nødvendig en fremtidig utgift er for deg i behandlingsøyemed, jo lettere er det å få aksept for at utgiften skal erstattes. Hvis de fremtidige utgiftene dine bærer mer preg av å være mer sosiale kostnader og ikke medisinsk nødvendige, så vil forsikringsselskapene være vanskeligere å få til å betale erstatning for utgiftene. Noen ganger kan det være lettere å be selskapet om å dekke en fremtidig utgift i et begrenset antall år fremover, framfor å be om full betaling for alle årene fremover.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.