Fremtidige utgifter – PersonskadeJus

Du kan kreve erstatning for fremtidige utgifter som du ikke ville hatt dersom ulykken tenkes borte. Erstatning for fremtidige utgifter ligger i utgifter du ser for deg at du vil ha i tiden etter at erstatningen er utbetalt til deg. Du får dermed utbetalt en erstatning som også er ment å dekke et tap du ennå ikke har fått, men som det er sannsynlig at du vil få i tiden som kommer. Ettersom du får erstatningen utbetalt som en engangserstatning i stedet for periodevise utbetalinger, så vil erstatningen bli neddiskontert fordi det forventes at du investerer erstatningen for et slikt fremtidstap og oppnår gevinst på denne slik at den skal vare livet ut. Den gevinsten som det forventes at du oppnår gjenspeiles i kapitaliseringsrenten som erstatningen neddiskonteres med.

Utgangspunktet er at du kan kreve erstatning for alle fremtidge utgifter du har på grunn av personskaden. Det stilles imidlertid opp noen grenser for hvor langt denne erstatningsplikten går når det gjelder fremtidige utgifter. Den viktigste begrensningen ligger i at utgiftene må være rimelige og nødvendige for at de skal kunne kreves erstattet. Vilkåret om rimelig og nødvendig setter begrensninger i hva den skadelidte kan påføre seg av utgifter og likevel få dem erstattet av skadevolder eller forsikringsselskapet. Dette er en skjønnsmessig vurdering, og de nærmere grensene her trekkes i stor grad av rettspraksis.

Hvis de fremtidige utgiftene kan bli dekket gjennom de offentlige systemene, slik som eksempelvis NAV, så vil forsikringsselskapene forvente at man søker om slik dekning før det vil vurdere å betale erstatning for disse utgiftene. Dette har særlig betydning ved behandlingsutgifter knyttet til yrkesskader, hvor den offentlige dekningen er særlig god.

Jo mer nødvendig en fremtidig utgift er for deg i behandlingsøyemed, jo lettere er det å få aksept for at utgiften skal erstattes. Hvis de fremtidige utgiftene dine bærer mer preg av å være mer sosiale kostnader og ikke medisinsk nødvendige, så vil forsikringsselskapene være vanskeligere å få til å betale erstatning for utgiftene. Noen ganger kan det være lettere å be selskapet om å dekke en fremtidig utgift i et begrenset antall år fremover, framfor å be om full betaling for alle årene fremover.

Erstatning i personskadesammenheng er ment å sette den skadelidte i samme økonomisk posisjon som om ulykken ikke hadde skjedd. Dette innebærer at man ved beregning av erstatning sammenligner hvordan den skadelidte har det idag med hvordan man tror den skadelidte mest sannynlig ville hatt det dersom ulykken ikke hadde skjedd. Det er mellomlegget mellom disse to scenariene som den skadelidte har krav på i erstatning.

De vanligste erstatningspostene i personskadesammenheng er:

Advokaten din vil beregne hvilken erstatning du har krav på. Vanligvis skjer en slik erstatningsberegning helt på tampen av personskadesaken, når slutterstatningen skal gjøres opp. Forsikringsselskapet plikter imidlertid å dekke tap fortløpende, etter hvert som det oppstår, slik at du ikke skal være nødt til å vente helt til slutt før du får tilbake f.eks. utgifter du har hatt på grunn av personskaden.

I praksis vil imidlertid selskapet være tilbakeholden med å dekke utgiftene dine fortløpende, og derved sette deg i en økonomisk skvis slik at du føler du er nødt til å akseptere det sluttilbudet på erstatning som selskapet kommer med – selv om dette som regel er lavere enn hva du egentlig har krav på i erstatning. Du bør derfor være tilbakeholden med hvordan du bruker penger så lenge du har en erstatningssak gående, slik at du ikke til slutt havner i en situasjon hvor du må akseptere et erstatningstilbud som ikke dekker tapet ditt.