Tag: Nakkesleng

Nakkesleng er en skademekanisme som er vanskelig å bevise

Nakkesleng som yrkesskade

En nakkesleng kan være en yrkesskade hvis du får nakkeslengskaden mens du er på jobb. Det mest typiske vil være der en yrkessjåfør, f.eks. drosjesjåfør, på jobben blir påkjørt bakfra og utsettes for den piskesnertbevegelsen som kjennetegner nakkesleng. Ved å få dette godkjent som en yrkesskade, vil drosjesjåføren kunne velge om han vil ha erstatning etter reglene for yrkesskade eller trafikkskade. Her er det nemlig noen forskjeller i erstatningsberegningen som kan medføre at det utbetales forskjellige erstatningsbeløp, alt etter hvilken erstatningsordning som velges.

En nakkeslengskade kan være en betydelig belastning, og hvis plagene ikke forsvinner etter hvert som tiden går, kan den være til hinder for at den skadelidte kommer tilbake i arbeid igjen, eller oppnår samme livskvalitet som tidligere.

Det er imidlertid viktig å vite at det er vanskelig å få erstatning etter nakkesleng. Dette er fordi selve nakkeslengskaden er vanskelig å påvise, i motsetning til eksempelvis en bruddskade som kan påvises ved røntgen. Forsikringsbransjen har derfor fått domstolene med på at en nakkeslengskade må følge et spesielt forløp for at den skal kunne godkjennes. Dette gjelder også der nakkeslengskaden er en yrkesskade. Har du fått en nakkeslengskade vil du imidlertid ikke få vite hvordan selskapene forventer at skaden utvikler seg, eller hvilke vekt de legger på de ulike bevisene i denne sammenhengen. Dette får de fleste skadelidte vite alt for sent, og mange blir nektet erstatning som en følge av dette. Jeg har imidlertid laget en redegjørelse for hvordan du kan få erstatning ved nakkeslengskader, og denne kan du lese i bloggen.

Hva er nakkesleng?

Nakkesleng kan også omtales som piskesnert, og dette beskriver den bevegelsen nakken utsettes for i en ulykke. Nakkesleng kan ofte oppstå ved påkjørsel bakfra, og er dermed en ganske vanlig trafikkskade. Anatomisk er nakken er den mest fleksible delen av ryggraden. Dette gjør også at området er ekstra utsatt for skade. Selv om nakkeslengskader er relativt vanlig ved trafikkulykker, så kjenner man ikke til akkurat hva skadene består i hos dem som får kroniske plager. Denne medisinskfaglige usikkerheten gjør at enkelte leger og spesialister nesten aldri konkluderer med at det foreligger noen nakkeslengskade som gir grunnlag for erstatning. Skal du ha håp om å få en erstatningsutbetaling ved nakkesleng, må du derfor være veldig klar over hvordan du skal forholde deg til både leger og forsikringsselskap, og dette kan du leser mer om i innlegget om hvordan du får erstatning ved nakkesleng.

De vanligste symptomene ved nakkesleng er

  • Smerter i nakken med stivhet i musklene.
  • Svimmelhet.
  • Hodepine.
  • Konsentrasjonsvansker
  • Smerter som stråler ut i kjeve, skuldre og armer.
  • Synsforstyrrelser.
  • Engstelse / depresjon.

De aller fleste som får en nakkeslengskade blir heldigvis helt friske igjen. Hvis du har fått en alvorlig nakkeslengskade bør du imidlertid vurdere å kontakte advokat for å få bistand opp mot forsikringsselskapet. En personskadesak om nakkesleng er komplisert, og det er en klar fordel å få god bistand fra et tidlig tidspunkt.

Spesialisterklæring

Spesialisterklæring er nødvendig ved alvorlige personskadesaker, og vil ofte være helt avgjørende for hvilket erstatningsoppgjør du vil få fra forsikringsselskapet. Ved trafikkskader og yrkesskader er det vanlig at forsikringsselskapet og skadelidtes advokat samarbeider med å finne en spesialist som kan lage spesialisterklæring. Ettersom spesialisterklæringen er så avgjørende for erstatningssaken, så er det viktig at du i denne fasen bruker en advokat som vet hvilke spesialister du ikke skal bruke i saken din. Enkelte spesialister er nemlig sammensatt slik at de nesten aldri konkluderer med at en skade er kommet til ved en ulykke som forsikringsselskapet har ansvaret for. Lege-etisk er det svært betenkelig at noen spesialister velger side på en slik måte, men det er en realitet som du som skadelidt må forholde deg til.

Spesialisterklæringen vil være en vurdering av hvilke skader du har fått etter ulykken du ble utsatt for. Den vil vurdere årsakssammenhengen mellom ulykken og plagene dine, samt også omfanget av skadene dine. Årsakssammenghengsvurderingen i nakkeslengskader (whiplash) er mer komplisert enn ved eksempelvis bruddskader, og her må du være veldig bevisst på hvordan du forholder deg overfor leger og forsikringsselskap.

Du kan lese mer om hvordan du får erstatning ved whiplash/nakkesleng her.

Når spesialisterklæringen foreligger, har partene som regel det de trenger for å kunne foreta den nærmere erstatningsberegningen i saken din. Det er dermed først når spesialisterklæringen  er innhentet at en personskadesak er moden for sluttoppgjør.

Erstatningsrett

Erstatningsrett kan romme flere sider av samfunnet, både i forhold til næringsliv og privatpersoner. Man kan få krav på erstatning ved kontraktsbrudd eller ved at noen gjør straffbare handlinger mot en. I denne bloggen så menes imidlertid personskadeerstatningsrett når det snakkes om erstatningsrett. Erstatningsretten i disse sakene omfatter erstatning etter yrkesskade, trafikkskade, pasientskade eller voldsofferhendelser.

I peronskadeerstatningsretten er det tre sentrale vilkår som man må være oppmerksom på:

  • Det må foreligge et ansvarsgrunnlag
  • Det må foreligge et økonomisk tap
  • Det må foreligge årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet.

I disse tre sentralen vilkårene er det en stor mengde underproblemstillinger, som ikke alle vil være like aktuelle i alle personskadesaker. Særlig er det mange kompliserte problemstillinger ved whiplash eller nakkesleng. Erstatningsretten er også under stadig utvikling gjennom rettspraksis og da særlig Høyesteretts praksis. Et godt eksempel på dette er Høyesteretts dom i storkammer fra desember 2014 om kapitaliseringsrenten. Dette gjør at erstatningsretten er et komplisert fagområde, og det er advokater som spesialiserer seg på området. Skal du engasjere en advokat i en personskadesak, så vil jeg helt klart anbefale at du kontakter en advokat som er dyktig på fagområdet erstatningsrett – da øker du muligheten for at du til slutt blir sittende med riktig erstatning etter personskaden din.

Hvordan får du erstatning ved nakkesleng/whiplash?

I nakkeslengsaker har Høyesterett satt en del retningslinjer for hva som skal til før du kan få erstatning. Disse retningslinjene tolkes så strengt av forsikringsbransjen og innimellom også av domstolene, at personer med nakkesleng i praksis ikke oppnår erstatning for sine skader.

Spørsmålet er dermed hva som skal til for å få erstatning for nakkeslengskade, sett fra selskapets side. Jeg har prøvd å oppsummere dette i noen enkle punkter:

Ikke ha noen medisinsk forhistorie

Hvis du har vært til legen noen gang, så vil selskapet bruke dette som argument for at du uansett ville ha blitt syk og falt ut av arbeid, selv om ulykken ikke hadde skjedd. Hvis du absolutt må oppsøke lege uten at du har vært i en alvorlig ulykke, så gå til en privatlege som du så glemmer å ha vært hos.

Ha en skikkelig, livsfarlig trafikkulykke

Ulykken bør være såpass kraftig at det ikke er tvil om at du kan ha blitt skadet. Ta gjerne bilder av bilene som var innblandet slik at du kan fremlegge bevis for skadene på bilene. På skadeskjema må du passe på at det ikke blir angitt noen hastigheter under 20 km/t i kollisjonsøyeblikket. Forsikringsselskapet vil prøve å si at hastigheter under dette ikke gir varige skader.

Få alvorlige skader og dra til legen med en gang

Sørg for å komme deg til legevakten med en gang. Pass på at du har det skikkelig vondt, og at det i journalen skrives ned alle plagene du har. Du må få med absolutt alle plager du føler, og pass på at legen og evt sykepleieren forstår at de er ordentlig, ordentlig vonde. Får du ikke skrevet dette ned i journal iløpet av de første 72 timene, så vil selskapet avslå erstatning og anføre at plagene dine må skyldes noe annet.

Syt og klag til legen jevnlig

Oppsøk lege jevnlig og få det skrevet ned i journalen akkurat hvor ille du har det. Dette må du gjøre i alle fall i et år, halvannet. Plagene dine må være de samme som du fikk etter ulykken, og de bør reduseres litt etter hvert som tiden går. De bør imidlertid aldri bli helt bra. Gi aldri uttrykk for at du har blitt frisk.

Det er bedre å NAVe enn å jobbe

Ikke gå tilbake på jobb. Ikke prøv å se hvordan du fungerer. Ikke bit tennene sammen og gjør så godt du kan. Prøver du å være flink og gjøre det du kan, så vil forsikringsselskapene bruke dette mot deg og nekte deg erstatning. Forsikringsselskapet vil si at skaden du fikk ikke kan være så ille når du klarte å jobbe. At du senere ikke lenger fikk det til å fungere, må skyldes noe annet enn ulykken.

Bli litt bedre over tid, men ikke mye – og tro for all del ikke at du blir bra

Dette er viktig. Forsikringsselskapene elsker å anføre at plagene du har er atypiske – at det ikke kan forventes at skadene du fikk ved ulykken kunne utvikle seg på en slik måte som det du opplever. Og forsikringsselskapene kjøper seg leger som er villige til å bekrefte dette mot god betaling. Det viktigste du derfor kan gjøre er å sørge for at journalene dine bekrefter at plagene dine har vært intense – skikkelig intense – i begynnelsen. Så har de gradvis avtatt og blitt bedre etter hvert – uten at de har blitt helt bra.

* * * * *

Det er sykt, men dette er regler du må ha i bakhodet hvis du får en whiplash eller nakkesleng. Forsikringsbransjen har fått domstolene med på at de som fraviker denne oppskriften ikke skal få erstatning. De færreste kjenner til dette, og de færreste følger oppskriften. Det vil si at de fleste med nakkesleng eller whiplash ikke får den erstatningen de har krav på . Det har Høyesterett bestemt…

 

Mangler i legejournal ved personskade

I Aftenposten denne uka skriver professor, dr. Edvin Schei fra Universitetet i Bergen at leger ved konsultasjoner er lite opptatt av hva pasientene forteller når de oppsøker lege. Dr. Schei viser til en undersøkelse som avdekket at pasientene i gjennomsnitt fikk snakke i 18 sekunder før legene overtok initiativet i konsultasjonen. I forhold til personskadesaker er dette urovekkende funn, særlig fordi legejournalene har en helt sentral plass i hvordan årsakssammenheng vurderes av forsikringsselskaper og domstoler ved personskade når det kreves erstatning. Dette gjelder f.eks. der det kreves erstatning etter trafikkskade eller yrkesskade.

Dr. Schei skriver i “Hvorfor misforstår legen deg”:

“Forskerne gjorde opptak av over tusen konsultasjoner og dybdeintervjuet pasientene etterpå. Funnene er urovekkende aktuelle. Leger er fortsatt travle, det faglige fokuset på diagnoser er uendret, og de klassiske fellene i lege-pasientsamtaler er de samme.

Det viste seg at legene interesserte seg lite for hva pasientene ville tenke og gjøre etter at de forlot legen.”

Forsikringsselskapene anfører gjerne at den som har fått en personskade er blitt frisk igjen hvis de aktuelle plagene ikke fremkommer jevnlig av legejournalene. Videre vil forsikringsselskapene også hevde at plagene ikke kan ha oppstått i forbindelse med ulykken hvis de ikke er nedtegnet i journalen innen tre døgn etter ulykken fant sted. Dette vil forsikringsselskapene bruke som argument for å nekte deg erstatning. Dette får de også ofte gjennomslag for av domstolene der personskaden er nakkesleng.

Grunnen til dette er at særlig nakkeslengskader ikke lar seg påvise ved objektivt konstaterbare funn, slik som røntgen- og MR-undersøkelser. Man er dermed henvist til en mer helhetlig gjennomgang og vurdering av alle bevisene for å vurdere et krav om erstatning etter nakkesleng eller whiplash. Her veier journalene ofte tungt.

Du kan lese mer om hvordan du skal få erstatning ved nakkesleng og whiplash her.

Hvis det i tillegg er slik at legene ikke hører på pasienten, så blir spørsmålet hva en pasient skal gjøre for å sørge for at journalene blir så komplette som mulig. Ofte vil pasienten ved avslutningen av konsultasjonen få en utskrift av journalen. Har du mistanke om at du har en skade etter en ulykke og denne skaden ikke kommer fram av journalen bør du få legen til å korrigere dette med det samme, og før du forlater legens kontor. Alternativt må du ta det opp i ettertid, og ved neste mulige konsultasjon.

Ellers vil forsikringsselskapet ønske å utnytte dette til å nekte deg erstatning.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.