Pensjonstap skal erstattes på lik linje med andre erstatningsposter ved personskade. Et pensjonstap betinger imidlertid at du har et inntektstap, og dermed får redusert antallet pensjonspoeng. Dette vil igjen medføre at du vil få mindre utbetalt i pensjon, og ved dette oppstår pensjonstapet som man også skal ha erstatning for.
Det er vanskelig å beregne pensjonstapet med noen grad av nøyaktighet. Dette har sammenheng med at pensjonsordningen kan endre seg et utall ganger før den skadelidte blir pensjonist. Man må derfor forutsette at ordningen vil være nogenlunde slik den er idag og foreta beregning derfra.
Erstatningen for pensjonstap vil så bli neddiskontert fordi den betales som en engangserstatning flere år før tapet faktisk oppstår. Det forutsettes at den skadelidte investerer erstatningen og får avkastning på denne. Høyesterett har i en dom i desember 2014 bestemt at den skadelidte må oppnå en årlig avkastning på 4%, og har latt dette gjenspeile seg i kapitaliseringsrenten som legges til grunn for neddiskonteringen.
I dagens marked er dette en alt for høy rente, og i realiteten har Høyesterett derfor bestemt at den som er skadelitt ikke skal få full erstatning. Dette viser hvilken gjennomslagskraft forsikringsselskapene har i domstolsapparatet, og hvor vanskelig det er for en enkeltperson å nå gjennom for slike krefter.
