Tag: Personskade

Personskade er alle typer skade på person, her de som kan gi erstatning.

Hacket bil vil gi trafikkskadeerstatning

28. July 2015 / lovmann / 0 Comments

Kan du kreve trafikkskadeerstatning hvis bilen din blir angrepet av hackere? Spørsmålet er aktuelt etter at en Jeep Cherokee ble utsatt for et kontrollert hackerangrep. Hackerangrepet lyktes, og angrepet ga hackerne tilgang til bilens systemer. Problemet gjelder først og fremst for nye biler. Av relevanse for denne bloggen vil det være å spørre om det at det er hackere som kontrollerer bilen og eventuelt forårsaker trafikkulykker, har noe å si for om de som blir skadet kan kreve trafikkskadeerstatning på vanlig måte eller om de må kreve dette av hackerne.

Som et ledd i et forsøk hvor sjåføren var forberedt på hva som skulle skje, tok to hackere seg inn i bilens datasystem og deretter også over kontrollen på bilen. Først begynte bilens luftsystemer å blåse kald luft, så kom bilde av hackerne opp på skjermen i bilen mens de satt over sine datamaskiner og tok mer og mer kontroll over bilen.

Forsøket gjør at mange har begynt å stille store spørsmålstegn ved sikkerheten til nye biler som i stadig større grad er knyttet opp mot datanett og dermed stadig også blir mer sårbare overfor hackerangrep. Et ondsinnet hackerangrep kan medføre trafikkulykker og dermed også alvorlige personskader, og bilindustrien har begynt å jobbe med tiltak for å bedre trafikksikkerheten også på dette punktet.

Sett ut fra et trafikkskaderettslig standpunkt, så er det imidlertid neppe tvilsomt at de som får en trafikkskade etter et hackerangrep fortsatt kan kreve trafikkskadeerstatning på vanlig måte. de aktuelle personskadene vil fortsatt være skade som bil “gjer”, uavhengig av hvem som har kontroll over bilen.

Man vil imidlertid kunne kreve oppreisning i tillegg, som følge av at hackerangrepet åpenbart er et straffbart forhold.

Personskadeerstatning

8. April 2015 / lovmann / 0 Comments

Personskadeerstatning er et begrep som noen ganger brukes om erstatningskrav etter trafikkskader, yrkesskader eller andre former for personskader som kan utløse et erstatningskrav. En personskadeerstatning kan beregnes forskjellig, alt ettersom hvilken type personskade det er. Særlig er denne forskjellen tydelig i forhold til yrkesskadeerstatning og beregningen av grunnerstatning som gjøres der, og den mer individuelle beregningsmetoden som gjøres ved eksempelvis trafikkskadesaker. Videre er det viktig å merke seg at personskadeerstatningen beregnes individuelt. Dette innebærer at det som utgangspunkt ikke er av betydning hva en annen skadelidt har fått i personskadeerstatning – det er den enkelte skadelidtes tap som skal erstattes, og dette vil variere fra person til person.

Selv om prinsippet for personskadeerstatning er at den skadelidte skal stilles økonomisk som om ulykken ikke hadde skjedd, så viser det seg i praksis at det er veldig vanskelig å finne ut hva dette konkret vil medføre i erstatningsutbetaling for den enkelte. Videre er det ofte nesten umulig å bli enig med forsikringsselskapet i at det resultatet man selv er kommet til, er det den korrekte personskadeerstatningen i den enkelte sak. Dette medfører igjen at det er en relativt omfattende rettspraksis på området, og her er Høyesterettsavgjørelser av sentral betydning for hvordan lovbestemmelsene skal forstås.

Problemet med personskadeerstatning og rettspraksis

Forholdet mellom partene er særdeles skjevt der det er spørsmål om personskadeerstatning og skadevoldersiden er representert gjennom et forsikringsselskap. Forsikringsselskapet har i prinsippet ubegrenset med ressurser det kan bruke i en rettslig prosess, mens den skadelidte gjerne over lang tid har vært uten inntekt og har lite eller ingen penger til å finansiere en rettssak. Dette styrkeforholdet gjør at veldig mange saker om personskadeerstatning aldri når rettsapparatet.

Forsikringsselskapene er også helt sentrale i utvelgelsen av hvilke saker om personskadeerstatning som føres oppover i rettssystemet, og som ved å bli avgjort i Høyesterett kan bli retningsgivende for andre skadesaker senere. Hvis selskapet tror at de kan tape viktige spørsmål i en konkret sak, eller at det er en risiko for at Høyesterett vil uttale seg negativt i en sak om personskadeerstatning, så vil selskapet foretrekke å betale ut en erstatning i den saken framfor å la den gå videre i systemet. De har såpass stor tilgang på erstatningssaker at de kan vente til det kommer en annen sak med de samme spørsmålene, som de vurderer at de lettere kan vinne frem med. Hvis jeg som advokat i en konkret sak får et tilbud om personskadeerstatning som for min klient er gunstig, så plikter jeg å råde min klient til å akseptere tilbudet uavhengig av om jeg mener saken som såden egner seg for Høyesterettsbehandling. På denne måten kjøper selskapene seg ut av vanskelige saker og de kontrollerer i realiteten hvilke saker Høyesterett dømmer i, og dermed også indirekte hvordan rettspraksis utvikler seg.

Rettssikkerhetsmessig er dermed grunnlaget og saksutvalget som Høyesterett har tilgjengelig for sine avgjørelser i saker om personskadeerstatning svært betenkelig.

Erstatning for påførte utgifter

31. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Påførte utgifter som du ikke ville hatt dersom ulykken tenkes borte, skal i utgangspunktet erstattes av den som har forårsaket skaden. Dette gjelder for alle påførte utgifter du har på grunn av personskaden – disse kan du kreve erstatning for. Det stilles imidlertid opp noen grenser for hvor langt denne erstatningsplikten går når det gjelder påførte utgifter.

Den sentrale skranken ligger i at utgiftene må være rimelige og nødvendige for at de skal kunne kreves erstattet. Vilkåret om rimelig og nødvendig setter begrensninger i hva den skadelidte kan påføre seg av utgifter og likevel få dem erstattet av skadevolder eller forsikringsselskapet. Som eksempel kan den skadelidte ikke forvente å få erstattet reise til utlandet for kostbar behandling, men må nøye seg med å få behandling i Norge.

Hvis de påførte utgiftene kan bli dekket gjennom de offentlige systemene, slik som eksempelvis NAV, så vil forsikringsselskapene forvente at man søker om slik dekning før man eventuelt krever å få dem erstattet fra forsikringsselskapet. Dette har særlig betydning ved yrkesskader, hvor den offentlige dekningen for behandlingsutgifter er særlig god.

Jo mer nødvendig en påført utgift er for deg i behandlingsøyemed, jo lettere er det å få aksept for at utgiften skal erstattes. Jo lenger du beveger deg fra rent nødvendige behandlingsutgifter, og over i mer sosiale kostnader, jo mindre velvillige vil forsikringsselskapene være i forhold til å betale erstatning for utgiftene. Jeg har også erfart at påførte utgifter lettere dekkes tett inntil skadedagen, men at jo lenger tid det går fra skadedato, jo vanskeligere kan det være å få erstatning for påførte utgifter.

Spesialisterklæring

30. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Spesialisterklæring er nødvendig ved alvorlige personskadesaker, og vil ofte være helt avgjørende for hvilket erstatningsoppgjør du vil få fra forsikringsselskapet. Ved trafikkskader og yrkesskader er det vanlig at forsikringsselskapet og skadelidtes advokat samarbeider med å finne en spesialist som kan lage spesialisterklæring. Ettersom spesialisterklæringen er så avgjørende for erstatningssaken, så er det viktig at du i denne fasen bruker en advokat som vet hvilke spesialister du ikke skal bruke i saken din. Enkelte spesialister er nemlig sammensatt slik at de nesten aldri konkluderer med at en skade er kommet til ved en ulykke som forsikringsselskapet har ansvaret for. Lege-etisk er det svært betenkelig at noen spesialister velger side på en slik måte, men det er en realitet som du som skadelidt må forholde deg til.

Spesialisterklæringen vil være en vurdering av hvilke skader du har fått etter ulykken du ble utsatt for. Den vil vurdere årsakssammenhengen mellom ulykken og plagene dine, samt også omfanget av skadene dine. Årsakssammenghengsvurderingen i nakkeslengskader (whiplash) er mer komplisert enn ved eksempelvis bruddskader, og her må du være veldig bevisst på hvordan du forholder deg overfor leger og forsikringsselskap.

Du kan lese mer om hvordan du får erstatning ved whiplash/nakkesleng her.

Når spesialisterklæringen foreligger, har partene som regel det de trenger for å kunne foreta den nærmere erstatningsberegningen i saken din. Det er dermed først når spesialisterklæringen er innhentet at en personskadesak er moden for sluttoppgjør.

Erstatningsadvokat

29. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Erstatningsadvokat er en advokat som har spesialisert seg på erstatningsrett. I denne sammenhengen her sikter jeg særlig til personskadeerstatningsrett, som på flere områder skiller seg fra vanlig erstatningsrett. Dels må en erstatningsadvokat ha kjennskap til medisinsk utvikling og traumatologi, og dels må erstatningsadvokaten ha god kjennskap til rettspraksis vedrørende de spesifikke vilkårene for å få erstatning etter personskade. Det vil også ofte være forskjeller i hvordan de forskjellige personskadesakene skal behandles, eksempelvis er det enkelte forskjeller i beregningsmetodene på en trafikkskadesak og en yrkesskadesak.

En erfaren erstatningsadvokat er også vant til å forhandle med forsikringsselskapene og til å forholde seg til de ulike triksene som forsikringsselskapene gjerne prøver seg på for å tvinge frem en dårlig erstatningsløsning for deg. Erstatningsadvokaten bør også vite hvilke spesialister du bør styre unna når det skal utarbeides en spesialisterklæring i saken din.

Til slutt vil også en erstatningsadvokat ha en tilhørighet til fagmiljøet – det vil si både med andre erstatningsadvokater og med saksbehandlere og advokater på forsikringssiden. Dette gjør at han eller hun både holder seg oppdatert på jussen og nye anførsler, og har kontakten som tilsier at erstatningsadvokaten kan fremforhandle gunstige løsninger for deg. Spør derfor advokaten du skal engasjere om hvor mye han eller hun jobber med personskadesaker før du bestemmer deg for å bruke vedkommende til din sak.

Erstatningsrett

28. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Erstatningsrett kan romme flere sider av samfunnet, både i forhold til næringsliv og privatpersoner. Man kan få krav på erstatning ved kontraktsbrudd eller ved at noen gjør straffbare handlinger mot en. I denne bloggen så menes imidlertid personskadeerstatningsrett når det snakkes om erstatningsrett. Erstatningsretten i disse sakene omfatter erstatning etter yrkesskade, trafikkskade, pasientskade eller voldsofferhendelser.

I peronskadeerstatningsretten er det tre sentrale vilkår som man må være oppmerksom på:

Det må foreligge et ansvarsgrunnlag
Det må foreligge et økonomisk tap
Det må foreligge årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet.

I disse tre sentralen vilkårene er det en stor mengde underproblemstillinger, som ikke alle vil være like aktuelle i alle personskadesaker. Særlig er det mange kompliserte problemstillinger ved whiplash eller nakkesleng. Erstatningsretten er også under stadig utvikling gjennom rettspraksis og da særlig Høyesteretts praksis. Et godt eksempel på dette er Høyesteretts dom i storkammer fra desember 2014 om kapitaliseringsrenten. Dette gjør at erstatningsretten er et komplisert fagområde, og det er advokater som spesialiserer seg på området. Skal du engasjere en advokat i en personskadesak, så vil jeg helt klart anbefale at du kontakter en advokat som er dyktig på fagområdet erstatningsrett – da øker du muligheten for at du til slutt blir sittende med riktig erstatning etter personskaden din.

Erstatning for fremtidig inntektstap

28. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Erstatning for fremtidig inntektstap dekker det inntektstapet du kommer til å få etter oppgjørstidspunktet. Ettersom erstatningen skal sette deg i samme økonomiske posisjon som om ulykken ikke hadde skjedd, vil erstatning for lidt inntektstap i trafikkskadesaker tilsvare differansen mellom de inntektene du faktisk vil få etter skaden og de inntektene du ville fått dersom skaden tenkes borte. Ettersom du vil få erstatningen utbetalt som en engangserstatning så foretas det en neddiskontering av erstatningssummen. Dette er fordi det forventes at du investerer og forvalter erstatningen slik at den varer livet ut, og at du har oppnår en årlig gevinst som er gjenspeilet i kapitaliseringsrenten. I yrkesskadesaker beregnes dette etter en standardisert beregningsmåte til en grunnerstatning.

Det er svært vanskelig å si noe med sikkerhet om hvordan den fremtidige inntektssituasjonen vil bli, og partene er henvist til å foreta en kvalifisert gjetning ved denne erstatningen. Til hjelp for dette innhentes som regel en spesialisterklæring fra en spesialist som vurderer hvilke skader du har etter ulykken og hvordan disse mest sannsynlig vil påvirke deg i tiden som kommer. I praksis er også arbeidsevneutredning fra NAV, og evt. andre NAV-tiltak av stor betydning når man skal prøve å fastsette ditt fremtidige inntektstap.

Valg av spesialist er helt avgjørende for hvordan spesialisterklæringen blir. Noen leger er mer eller mindre i lomma på forsikringsselskapene, og konkluderer nesten aldri i favør av den skadelidte. Disse er det veldig viktig å unngå, og du må passe på at du forhører deg med en advokat som har god kjennskap til dette erstatningsområdet før du aksepterer noe forslag fra forsikringsselskapet på valg av spesialist. Blir du lurt her, får du ingen erstatning.

Erstatning for lidt inntektstap

28. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Erstatning for lidt inntektstap dekker det inntektstapet du allerede har opplevd. Ettersom erstatningen skal sette deg i samme økonomiske posisjon som om ulykken ikke hadde skjedd, vil erstatning for lidt inntektstap tilsvare differansen mellom de inntektene du faktisk har etter skaden og de inntektene du ville hatt dersom skaden tenkes borte. Svært mange av de som får alvorlige personskader er i alle fall i perioder ikke i stand til å jobbe som før. Det første året vil normalt bli dekket fullt ut gjennom sykepengeutbetalinger, men etter dette går man over på arbeidsavklaringspenger hvis den skadelidte fortsatt ikke er i stand til å jobbe. Arbeidsavklaringspenger utgjør bare 66% av den ordinære inntekten, og denne inntektsnedgangen er ofte vanskelig å håndtere.

Forsikringsselskapet plikter etter loven å erstatte lidt inntektstap fortløpende med á konto erstatningsutbetalinger ved trafikk- og yrkesskader. I praksis drøyer forsikringsselskapene alltid lengs mulig med å foreta slike utbetalinger, og betaler heller ikke alltid ut det du har krav på i de á konto utbetalingene som gjøres. På denne måten vil selskapene gjøre deg desperat til å akseptere et sluttoppgjør til slutt, slik at du endelig kan få kommet á jour med dine utgifter. Hvis du er midt oppi et personskadeerstatningsoppgjør, så må du derfor passe på at du ikke påtar deg nye eller unødvendige utgifter og blir sårbar for forsikringsbransjens taktikker på dette området.

Hvis du får en á konto erstatningsutbetaling som er merket som lidt inntektstap, vil forsikringsselskapet oppgi dette til beskatning for deg ved årsskiftet. Det du har mottatt i utbetaling er brutto lønn, og du må derfor passe på at du setter av på en høyrentekonto en andel av utbetalingen til å møte skattekrav på dette beløpet.

Hvor mye kan jeg få i erstatning?

28. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Hvor mye kan jeg få i erstatning, er det mange som spør seg når de blir utsatt for en personskade. Spørsmålet om hvor mye man kan få i erstatning er det umulig å svare generelt på. Bakgrunnen for det er at erstatning ved personskade skal utmåles individuelt, og ut ifra den enkeltes økonomiske tap. Dette gjelder både ved trafikkskader og yrkesskader.

Erstatningsberegningen er forenklet slik at man går inn og sammenligner den økonomiske situasjonen med og uten skaden, og krever differansen mellom disse to erstattet fra skadevolder, eller det ansvarlige forsikringsselskap. Du må derfor som skadelidt passe på at du tar vare på alle kvitteringer på utgifter du har etter ulykken, slik at du kan sende disse inn til forsikringsselskapet med krav om refusjon. Hvis du har mulighet til å få dekket utgiftene dine gjennom f.eks. NAV, så plikter du å undersøke dette før du sender kravet til forsikringsselskapet.

For inntektstapet, kan det lønne seg å spørre arbeidsgiver om en bekreftelse på hva du ville ha tjent hvis ulykken tenkes borte. Pass her på at alle overtidstillegg mv kommer med i tallgrunnlaget som arbeidsgiver utarbeider. Ved trafikkskader vil en slik bekreftelse få betydning også for det fremtidige inntektstapet, mens ved yrkesskader vil dette beregnes etter reglene for grunnerstatning.

Hvis du har krav på erstatning fra flere erstatningsordninger, f.eks. fordi trafikkskaden også er en yrkesskade, så vil du ikke ha krav på flere erstatningsutbetalinger for de samme postene. Dette er fordi forsikringsordninger ofte samordnes for å forhindre at den skadelidte får dobbelt erstatning, og man vil således ikke kunne få eksempelvis inntektstapet sitt erstattet mer enn én gang.

Lidt tap for arbeid i hjemmet

22. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Arbeid i hjemmet skal erstattes på samme måte som annet inntektstap. Det er den tapte evnen til å utføre arbeid i hjemmet som skal erstattes, og det spiller dermed ingen rolle om du faktisk har hatt utgifter tilknyttet dette eller om du har latt venner og familie hjelpe til med arbeid i hjemmet du ikke lenger er i stand til å gjøre. Bakgrunnen for dette er at man ikke ønsker at en skadelidt skal leve på sine omgivelsers “nåde”, men ha mulighet til å kjøpe den bistanden som trengs.

Som regel blir lidt tap for arbeid i hjemmet fastsatt skjønnsmessig, selv om man fint kan beregne dette etter antall timer man trenger bistand og til hvilken kostnad. En slik, konkret beregning blir som regel langt høyere enn en rent skjønnsmessig beregningsmåte, og det er dermed mye vanskeligere å få et forsikringsselskap med på en slik løsning. Merk at det vil bli stilt krav om at du og din familie innretter seg, slik at du må akseptere å bruke lengre tid enn før på arbeid i hjemmet, og likeledes må din ektefelle akseptere å gjøre mer enn tidligere. Dette omtales juridisk som en inntretningsplikt, og skal sørge for at tapet begrenses slik at den som har forårsaket skaden ikke skal få et for stort erstatningskrav.

Arbeid i hjemmet ble tidligere omtalt som “husmortap”, men er nå akseptert som en selvstendig erstatningspost på lik linje med inntektstapet. Ved lidt tap for arbeid i hjemmet så beregnes erstatningsposten som et tillegg til inntektstapet både ved trafikkskade– og yrkesskadesaker. Annerledes er det dersom man skal ha erstatning for fremtidig tap for arbeid i hjemmet.