Forsørgertap

Dødsulykke i trafikken

19. June 2015 / lovmann / 0 Comments

En dødsulykke er forferdelig for den som utsettes for den, og er svært dramatisk med de mest alvorlige trafikkskadene. Dødsulykker forekommer ofte som frontkollisjoner, der en bil kommer over i motgående kjørefelt, eller som utførkjøringer. Det er tungt å miste noen i en dødsulykke, særlig når det er noen som står en nær. Hvis du har mistet noen i en dødsulykke, kan du kreve forsørgertapserstatning.

Det høyeste antall omkomne på norske veier var i 1970. Da mistet 560 personer livet. Siden den gang er trafikken tredoblet, mens tallet på drepte etter trafikkskade er kraftig redusert. Mellom 2012 og 2013 var det imidlertid en økning i antallet dødsulykker. Det var særlig ulykker med bil som førte til denne økningen i antall dødsulykker.

Ungdom er overrepresentert i dødsulykker og gutter utgjør 2/3 av de drepte. De viktigste dødsårsakene i trafikken er:

Manglende erfaring, uoppmerksomhet eller førerdyktighet
For høy fart etter forholdene
Manglende bruk av bilbelte
Kjøring i ruspåvirket tilstand

Unge sjåfører med ferskt førerkort mangler kjøreerfaring, og mange sjåfører er uoppmerksomme og lette å distrahere. Tallene viser at de ni første månedene ungdommen har førerkort, er de mest ulykkesutsatte.

Statens vegvesen analyserer alle dødsulykker på vei for å få en dypere forståelse av de relevante skademekanismene og årsaksforhold. Arbeidet skal med dette bidra til å forebygge og/eller redusere konsekvensene av tilsvarende ulykker.

20. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Forsørgertap er aktuelt ved alvorlige personskader hvor den skadelidte dør. Dette kan både være alvorlige trafikkulykker og ved alvorlige yrkesskader, og andre typer personskader. Anledningen til å kreve erstatning for forsørgertap følger av skadeserstatningsloven § 3-4. Etter denne bestemmelsen så kan den eller de etterlatte som avdøde ved dødsfallet helt eller delvis forsørget, kreve forsørgertapserstatning.

Forsørgertapserstatning kan etter forholdene tilkjennes selv om den avdøde ikke ved dødsfallet forsørget den etterlatte, forutsatt at denne i nær framtid kunne påregne forsørging.

Forsørgertapserstatning fastsettes under hensyn til forsørgingens omfang og den etterlattes muligheter for selv å bidra til sin forsørging. Erstatningen fastsettes særskilt for hver enkelt erstatningsberettiget.

Erstatning for forsørgertap skal videre dekke vanlige utgifter til gravferden, og for så vidt det finnes rimelig, andre utgifter i anledning av dødsfallet.

Forsørgertap og etterlattes identifikasjon med avdøde

26. February 2015 / lovmann / 0 Comments

Høyesterett avsa i begynnelsen av februar en dom av betydning for etterlatte etter trafikkulykker. En mann omkom i en motorsykkelulykke. Han var selv eier av motorsykkelen, og han hadde ikke tegnet lovpliktig ansvarsforsikring. Det er ubestridt at han var påvirket av alkohol. På tidspunktet for ulykken hadde han en promille på 1, 80. Saken gjaldt krav om erstatning for tap av forsørger etter
trafikkulykken for de etterlatte, og da særlig spørsmål om – og eventuelt i hvilken utstrekning – de etterlatte skulle identifiseres med avdøde ved anvendelse av bilansvarsloven $ 10. Dette ville i tilfelle medføre at erstatningen til de etterlatte ville bli redusert på grunn av handlinger gjort av den avdøde.

Det prinsipielle i denne saken var for det første om de etterlatte hadde krav på erstatning fra Trafikkforsikringsforeningen etter bilansvarsloven § 10 når avdøde kjørte uforsikret motorvogn og visste om den manglende forsikringsdekning. Høyesterett kom til at de etterlatte fortsatt hadde krav på erstatning selv om avdøde ikke ville hatt det, men de etterlatte måtte tåle 10 % avkortning som følge av avdødes forhold.

Det andre prinsipielle spørsmål et krav fra Trafikkforsikringsforeningen om regress fra avdødes kone for de samme utbetalinger som familien eventuelt ble tilkjent – altså at kona måtte betale tilbake det familien fikk i erstatning under henvisning til avdødes handlinger.

Anførselen fra Trafikkforsikringsforeningen har likhetstrekk med domstolspraksis i yrkesskadesaker der den skadelidte også er arbeidsgiver for seg selv og ikke har besørget den lovbestemte yrkesskadeforsikringen. Konsekvensene av anførselen ville imidlertid vært mer vidtrekkende ved forsørgertapssaker, ved at en eventuell regressadgang også ville åpnet for at avdødes arvinger kunne avkreves regress for skader på tredjepersoner osv. Denne anførselen fikk heldigvis ikke medhold av Høyesterett.