Oppreisning er med unntak av ménerstatning den eneste erstatningsposten som ikke er ment å skulle dekke økonomisk tap. Oppreisning kalles også erstatning for tort og svie, og er således en erstatning for å kompensere den skadelidte for at vedkommende ble utsatt for den aktuelle skaden.  Det er en egen bestemmelse i Skadeserstatningsloven om oppreisning, og den forutsetter bl.a. minst grov uaktsomhet hos skadevolder.

Det kan være aktuelt med oppreisning ved personskade i trafikkskadesaker der den skadelidte blir påkjørt som fotgjenger i et fotgjengerfelt. I disse tilfellene er det forventet at bilisten føger ekstra godt med, og det skal da mindre til før man konkluderer med grov uaktsomhet.

Erstatningsnivåene ved oppreisning er relativt beskjedne, sett hen til hvor alvorlige skader mange får i trafikkulykker. Høyesterett har i det siste lagt opp til at oppreisningserstatningsnivået skal økes, og har bl.a. lagt vekt på at offerets rettslige stilling skal styrkes og ut fra et ønske om at også det å betale oppreisning skal være en straff.