Tag: Erstatning

Erstatning, her særlig ved personskade etter trafikkulykke og yrkesskade

Yrkessykdom

Noen sykdommer er godkjent som yrkessykdommer. Det betyr at hvis du får en av de aktuelle sykdommene som en følge av arbeidet ditt, så vil du ha samme rettigheter som andre med yrkesskade. Dette gjelder både i forhold til forsikringsselskapet og i forhold til NAV. Det er dermed en stor fordel om du kan bevise at din sykdom er en følge av arbeidspåvirkning.

Hvilk sykdommer som godkjennes fremkommer at yrkessykdomsforskriften:

Følgende yrkessykdommer og infeksjonssykdommer skal fra 1. januar 1960 stilles likt med yrkesskade etter nevnte lov:

A) Sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning.
B) Allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer.
C) Sykdommer som skyldes strålende energi.
D) Nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner eller verktøy.
E) Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer.
F) Følgende sykdommer i armene: Arthrose, periarthrose, epicondylose, synoviose i slimpose eller seneskjede og Raynaulds traumatiske vasospastiske sykdom, når vedkommende sykdom er fremkalt av vibrasjoner overført fra pressluftverktøy, bankehammere o.l.
G) Sykdommer som skyldes endringer av barometertrykket (dekompressjonssykdom) under visse arbeidsforhold som hos dykkere, flygere og andre.
H) Sykdommer som skyldes smitte
1) under arbeid i laboratorium hvor en arbeider med vedkommende smittestoff,
2) under arbeid i sykehus og dets institusjoner eller i fødeheim, barneheim, pleieheim og gamleheim o.l. eller under yrkesmessig inspeksjon, pleie eller transport av syke når det gjelder følgende sykdommer:
a) tuberkulose,
b) poliomyelitt med lammelser,
c) difteri,
d) tyfoidfeber,
e) paratyfus A,
f) smittsom gulsott,
g) mononucleosis infectiosa,
h) andre smittsomme sykdommer når den yrkesskadede har fått komplikasjoner fra hjerne og/eller ryggmargen, hjertet, nyrer eller ledd,
i) serum-hepatitt,
l) paratyfus B, andre salmonelloser og dysenteri når sykdommen etterfølges av en langvarig eller konstant smittebærertilstand.
3) under arbeid med dyr eller planter som lider av en infeksjon framkalt av vedkommende smittestoff, eller under arbeid med dyre- eller planteprodukter som er infisert med smittestoffet.
J. Sykdommer etter vaksinasjon i samband med yrket når vaksinasjonen er utført etter offentlig påbud, oppfordring fra arbeidsgiver eller liknende.

 

Det er en relativt lang vei å få en sykdom godkjent som yrkessykdom, og det er nødvendig å få en lege til å bekrefte sammenhengen mellom sykdommen og arbeidspåvirkningen.

Etter at du har fått sykdommen bekreftet, begynner arbeidet med å beregne erstatningen du har krav på for det økonomiske tapet som yrkessykdommen gir deg. Dette kan være betydelig, alt etter som hvilken påvirkning sykdommen har på deg. Husk at erstatningen må beregnes individuelt, slik at det er ditt konkrete erstatningskrav som skal beregnes.

 

 

 

Frontkollisjoner og erstatning

Frontkollisjoner, hvor en bil kommer over i motgående kjørefelt og kolliderer med motgående trafikk, er svært dramatiske trafikkulykker. Ettersom begge biler ofte har relativt høye hastigheter, har frontkollisjoner et svært stort skadepotensiale. Erstatning etter frontkollisjoner kan dermed også ofte være relativt høye, alt etter hvilke skader de som befinner seg inne i bilene ved frontkollisjonen får. En frontkollisjon omtales ofte også som en møteulykke.

Det er ikke sjelden at frontkollisjoner resulterer i alvorlige trafikkskader, og skader på mange kroppsdeler samtidig. Ved hurtig akuttbehandling blir heldigvis de aller fleste som utsettes for frontkollisjoner også helt friske igjen, men det er likevel mange som blir sittende igjen med alvorlige trafikkskader som gir dem et stort økonomisk tap.

Ettersom frontkollisjoner kan gi betydelige erstatningsutbetalinger fra forsikringsselskapene, så er de ofte relativt tilbakeholdne med å foreta store utbetalinger. Dette kan gi den skadelidte store økonomiske problemer, særlig hvis vedkommende er ute av stand til å jobbe såpass lenge at ytelsene fra NAV går over fra å være sykepenger til arbeidsavklaringspenger. Da forsvinner en tredjedel av lønna, og dette er noe som de aller fleste av oss vil ha problemer med å håndtere i lengden.

Forsikringsselskapet plikter å betale denne differansen fortløpende, men ofte vil selskapet være trege med disse á konto utbetalingene, og den skadelidte blir satt i en skvis. Dette oppleves ofte som en bevisst strategi fra forsikringsselskapene, og presser i realiteten de skadelidte til å vurdere å akseptere erstatningstilbud som de med normal økonomi ville ha takket nei til. Veldig mange skadelidte velger også å akseptere slike skambud fra selskapene for å få noen penger inn og for å bli ferdig med saken.

Whiplash skade

En whiplash skade oppstår gjerne i forbindelse med en påkjørsel bakfra, der den som sitter i bilen foran ikke er forberedt på at det skjer en trafikkulykke. Whiplash skaden inntreffer når nakken får en piskesnertbevegelse som følge av trafikkulykken. Erstatningsmessig kan det imidlertid være vanskelige å få erstatning etter whiplash, fordi det ikke er noen objektivt konstaterbare skader, og forsikringsselskapet vil ofte anføre at whiplashen du har ikke skyldes trafikkulykken hvis du ikke kan dokumentere at whiplash skadeutviklingen din følger en helt konkret oppskrift for whiplash skade.

Beregning av erstatning etter whiplash skade skjer etter de vanlige reglene for erstatningsberegning, og du skal derfor få ditt konkrete tap erstattet etter trafikkulykken. Prinsippet er at man ser hvordan din økonomiske situasjon er etter at du har fått whiplash skaden, og sammenligner dette med hvordan din økonomiske situasjonen mest sannsynlig ville ha utviklet seg dersom du ikke hadde fått whiplash skaden.

Ettersom prosessen med å kreve erstatning etter en whiplash skade er svært komplisert med tanke på å bevise at trafikkulykken har gitt deg en varig trafikkskade, så bør du engasjere advokat tidlig i prosessen. Forsikringsselskapet vil ikke gi deg råd om hvordan du kan bevise at du har fått en whiplash skade, ettersom det vil medføre at selskapet må utbetale erstatning til deg.

En annen årsak til at du bør engasjere advokat ved whiplash skade, er at mange spesialister som forsikringsselskapene bruker til å utrede whiplash skader med gjennomgående konkluderer med at dine plager må skyldes annet enn trafikkulykken. En advokat som jobber mye med personskadesaker vil vite hvilke spesialister du bør holde deg unna, og du bør også derfor forhøre deg med en personskadeadvokat tidlig i prosessen hvis du tror du kan ha en whiplash skade. Hvis forsikringsselskapet allerede har fått styre spesialistvalget, kan det allerede være for sent.

Trafikkulykke og erstatning

En trafikkulykke kan gi krav på erstatning, som av noen omtales som trafikkskadeerstatning. Den som blir utsatt for en trafikkulykke skal dermed få erstatningen sin beregnet konkret og individuelt. Det innebærer at det er ditt økonomiske tap etter trafikkskaden som skal erstattes, og man må dermed spørre seg hvordan din økonomiske situasjon er nå og sammenligne den med hvordan den mest sannsynlig ville vært dersom trafikkulykken tenkes borte. Det er differansen mellom disse to scenariene som vil være gjenstand for erstatning.

Det er forsikringsselskapet til den bilen/kjøretøyet som forårsaket trafikkulykken som skal betale erstatning. Det er derfor veldig viktig å fylle ut de riktige skademeldingsskjemaene etter at trafikkulykken har skjedd. Hvis du ble så hardt skadet i trafikkulykken at du ikke fikk fylt ut skjemaet med det samme, kan dette også gjøes i ettertid. Du må også passe på at du melder trafikkulykken til alle dine andre forsikringsordninger som kan ha plikt til å betale erstatning etter trafikkulykken.

Det kan også være viktig å kontakte advokat hvis du føler at prosessen du er inne i blir vanskelig å håndtere, eller det begynner å bli vanskelig å få forsikringsselskapet til å betale erstatning du har krav på. En dyktig personskadeadvokat som har erfaring med trafikkskade– og erstatningsrett, vil vite hvordan man skal forholde seg til forsikringsselskapet slik at du får den erstatningen du har krav på etter trafikkulykken.

Møteulykke og erstatning

En møteulykke er en trafikkulykke med svært stort skadepotensiale, og som oppleves særdeles dramatisk av de som rammes. Det er ikke sjelden at en møteulykke også blir en dødsulykke, ettersom det er store krefter involvert når to biler kolliderer sammen. Hvis du blir utsatt for en møteulykke, kan du kreve erstatning fra det forsikringsselskapet som den skadevoldende bilen var forsikret i. Ettersom en møteulykke kan resultere i store trafikkskader, kan også erstatningen ved en slik trafikkulykke bli betydelig.

Du kan fremsette krav om trafikkskadeerstatning etter møteulykke så snart ulykken har skjedd. Som regel vil det da være skadene på bilen din og eventuelle gjenstander som blir erstattet. Hvis du har blitt fysisk skadet etter møteulykken, så vil du normalt være under medisinsk behandling en tid før det blir aktuelt å ha et fokus på noe erstatningskrav. Hvis du allerede den første tiden merker et inntektstap, kan imidlertid de økonomiske realitetene merkes såpass hardt at det blir vanskelig å betale løpende utgifter som strøm, mat og huslån. Dersom møteulykken gir deg inntektstap kan du kreve en foreløpig utbetaling, eller en á konto utbetaling som det gjerne kalles juridisk. Forsikringsselskapet plikter nemlig å betale ut erstatning etter hvert som det blir klart at du har et økonomisk tap som de er erstatningsansvarlige for – dette nettopp for å hindre at du som skadelidt skal oppleve at du får en uhåndterlig økonomisk situasjon som følge av møteulykken.

Selv om forsikringsselskapene har en lovbestemt plikt til å betale ut á konto erstatninger underveis i din trafikkskadesak, er det ikke alltid de faktisk gjør dette. Ofte drøyer de lenge med å i det hele tatt gi deg svar på forespørsel om en slik foreløpig utbetaling – også etter alvorlige ulykker som en møteulykke. Hvis du opplever problemer med å få á konto erstatning kan det være lurt å ta kontakt med en erstatningsadvokat som er vant til å forholde seg til forsikringsselskapene i erstatningssaker.

Arbeidsulykke og erstatning

En arbeidsulykke kan gi krav på erstatning, i form av yrkesskadeerstatning. Den som blir utsatt for en arbeidsulykke skal dermed få erstatningen sin beregnet etter de særegne reglene som gjelder for yrkesskade. Ved arbeidsulykke så plikter arbeidsgiver å melde denne til NAV og til forsikringsselskapet, slik at de kan behandle yrkesskadesaken. Ved alvorlige arbeidsulykker, så skal det også rapporteres til Arbeidstilsynet.

Det er noen bransjer som er mer utsatt for arbeidsulykker enn andre. Særlig ansatte i bygg- og anleggsbransjen er utsatte for arbeidsulykker, og det er derfor et særlig fokus på at disse arbeidsplassene har gode rutiner for å unngå at det skal skje en arbeidsulykke. For øvrig er det også som regel slik at de mer fysisk krevende yrkene lettere kan lede til arbeidsulykker, enn de arbeidsplassene hvor arbeidstakerne sitter mer rolig.

Hvis du har vært utsatt for en arbeidsulykke, og har tenkt å fremme et krav om erstatning, så må du passe på at arbeidsgiver får meldt skaden din til både NAV og forsikringsselskapet. Noen arbeidsgivere er tilbakeholdne med å gjøre dette, i den tro at en slik melding vil påvirke dem negativt. Det er i de tilfellene viktig å formidle til arbeidsgiver at de plikter å melde om arbeidsulykken, og at arbeidsgiver kan risikere å bli erstatningsansvarlig for de økonomiske tapene dette medfører for deg.

Det kan også være viktig å kontakte advokat hvis du føler at prosessen du er inne i blir vanskelig å håndtere, eller det begynner å bli vanskelig å få forsikringsselskapet til å betale erstatning du har krav på. En dyktig personskadeadvokat vil vite hvordan man skal forholde seg til forsikringsselskapet slik at du får den erstatningen til har krav på etter arbeidsulykken.

Trafikkskadeerstatning

Trafikkskadeerstatning er ikke en juridisk terminologi, men begrepet er selvforklarende som den erstatning en person kan ha krav på etter å ha fått en trafikkskade. En trafikkskadeerstatning kan dermed være som en følge av en stor ulykke, som eksempelvis dødsulykke eller frontkollisjoner (møteulykker), men det kan også være mindre ulykker som ikke er så dramatiske men som likevel kan gi krav på erstatning.

De vanlige erstatningspostene ved trafikkskadeerstatning er

Det er ofte de mest alvorlige trafikkulykkene som gir størst grunnlag for høy trafikkskadeerstatning, men dette kan også være veldig avhengig av den enkelte skadelidte. En skade som ikke medfører et stort tap for en person, kan medføre et betydelig tap for en annen – alt etter som hvordan personskaden påvirker den enkelte. Dette er også bakgrunnen for at trafikkskadeerstatningen skal beregnes individuelt, slik at den enkelte skadelidte får sitt konkrete tap erstattet. Hva én person har fått i trafikkskadeerstatning har dermed ikke så stor betydning for hvordan du skal vurdere din sak, og hva du har krav på.

Hvis du har et krav på trafikkskadeerstatning, og særlig hvis du ser at inntektsevnen din er redusert som følge av trafikkulykken, så bør du kontakte en advokat som jobber mye med dette fagområdet. En dyktig personskadeadvokat vil kunne bistå deg overfor forsikringsselskapet, og med å få den trafikkskadeerstatningen du har krav på. Uten advokat er det dessverre min erfaring at den skadelidte vil få mindre i trafikkskadeerstatning enn hva vedkommende har krav på, i alle fall når man kommer opp i de større erstatningssummene. Når advokatbistanden som utgangspunkt skal dekkes av forsikringsselskapet, er det ingen grunn til ikke å oppsøke en advokat som kan hjelpe deg i saken din.

Hodeskade og erstatning

Mange får hodeskade ved trafikkulykke, og kan da søke om erstatning fra det forsikringsselskapet som er ansvarlig for den bilen eller kjøretøyet som har forårsaket hodeskaden. En hodeskade kan ramme hodeskallen, hjernen, de bløte delene på hodeskallens ytterside, eller det kan være kombinasjoner av de nevnte skadene. Uansett hvordan hodeskaden har manifistert seg, kan den medføre store problemer for den skadelidte, og dermed også et betydelig krav på erstatning.

Hvilke hodeskader er vanlige?

Hvis hodeskallen blir utsatt for et traume, eksempelvis i en motorsykkelulykke, så kan dette resultere i en sprekk eller et brudd i kraniet, som igjen kan gi skade også av hjernen. Dette kan f.eks. skje ved at en bensplint bli trykt innover og inn mot hjernen. Det kan da oppstå en blødning og økende trykk på hjernen, fordi hjernen ligger inne i skallehulen og dermed ikke har noen plass å utvide seg på.

Brudd på øyehulen kan gi varig skade på øyet.

Selv om hodeskallen ikke er særlig kvestet, er det likevel en mulighet for at hjernen er blitt skadet, f.eks. ved hjernerystelse.

Man kan også oppleve at blodårer brister som følge av det store trykket som hodet utsettes for ved ulykker.

Oppfølging av hodeskade

Ved hodeskade er det veldig viktig å få en full oversikt over skadens art. Først og fremst kreves en omhyggelig undersøkelse av pasienten med måling og kontroll av blodtrykk og puls. Videre må det undersøkes om det er tegn på skader av nervesystemet, om pupillene reagerer normalt på lys, om det er tegn på indre blødninger, og hvordan pasientens bevissthetstilstand er. CT av hodet er viktig. Det er også viktig at pasienten observeres over tid. Komplikasjonene, f.eks. ved små blødninger, kan utvikle seg langsomt.

Den erstatningsmessige oppfølgingen av en hodeskade gjøres opp mot forsikringsselskapet. Dette vil følge en normal saksbehandling hvor man først avventer og ser om det blir varige skader etter ulykken. I denne fasen skal den skadelidte ha erstatning for det fortløpende tapet, herunder eventuelt inntektstap.

Det er viktig å merke seg at en hodeskade kan utvikle seg helt annerledes enn hva som er tilfelle ved “vanlige” skader, som bruddskader mv. Forsikringsselskapet kan derfor ikke avvise erstatningsansvar for en hodeskade under henvisning til at de fire, vanlige, traumatologiske vilkår er oppfylt. Hvis forsikringsselskapet prøver å avvise erstatningsansvar med en slik henvisning, bør du kontakte en advokat som jobber mye med erstatning etter personskade, slik at du får hjelp til å få den erstatningen du har krav på.

Whiplash symptomer

Whiplash skjer når man får overstrekning og forstuving av bløtdelene i halshvirvelsøylen på grunn av en plutselig kraftpåvirkning av halsens og nakkens bløtdeler. Den akutte whiplash kan betraktes som en forstuing av nakken. En whiplash skjer gjerne i trafikkulykker,  ved kollisjoner hvor et kjøretøy blir påkjørt bakfra, fra siden eller forfra.

De aller fleste som utsettes for en whiplash blir helt bra etter en tid. Noen får imidlertid langvarige problemer etter Whiplash og utvikler varige plager. Dette er en tilstand som ikke har objektivt påvisbare funn, og som man derfor fortsatt diskuterer årsaken til, og utviklingen rundt.

Hvilke symptomer har man ved whiplash?

De hyppigste plagene etter en whiplash er nakkesmerter, hodepine og stivhet i nakkemuskulaturen de første dagene etter uhellet. For de aller fleste vil smertene og stivheten i nakken avta i løpet et par dager eller få uker.

Noen vil få kvalme eller kaste opp i den første perioden. Hvis du har sterke smerter i hode eller nakke, eller sovende/stikkende fornemmelser eller smerter i skulderen/armen, bør du også oppsøke lege. Dette gjelder også hvis armen føles tung.

Husk at du også må oppsøke lege tidlig og ofte hvis du får whiplash og skal søke erstatning, fordi forsikringsselskapene ellers vil hevde at symptomene dine i nakken må skyldes andre ting enn whiplash.

Hvordan diagnostiseres whiplash?

Whiplash kan ikke sees på MR-scanning, CT-scanning eller ved hjelp av andre billeddiagnostiske undersøkelser, og derfor sier man at det ikke er noen objektivt konstaterbare funn ved whiplash. Som regel diagnostiseres whiplash derfor på bakgrunn av skademekanismens art og pasientens symptomer.  Dette kan være symtomer som:

Nakkeplager:
  • Smerter i nakken.
  • Muskel- og skjelettforstyrrelser.
  • Nedsatt bevegelighet i nakken, ømme områder.
Neurologiske utfall:
  • Svekkede reflekser.
  • føleforstyrrelser.
  • nedsatt kraft.

Varige symptomer på whiplash

Det er heldigvis ikke mange som har vedvarende symptomer etter et whiplashtraume. De som utvikler et slikt whiplashsyndrom opplever imidlertid symptomer som  hodepine, nakkesmerter, nedsatt bevegelighet i nakken, murring i armene, korsryggsmerter, tretthet, hukommelses- og læringsproblemer, søvnforstyrrelser og manglende seksuell lyst.

Yrkesskade og advokat

Ved yrkesskade kan det lønne seg å engasjere advokat til å hjelpe deg med å få erstatning. Forsikringsselskapene vil som regel forsøke å spare penger og det kan derfor være svært lønnsomt for skadelidt med yrkesskade å bruke advokat som er godt vant til å jobbe med yrkesskadesaker, og dermed godt vant til å forholde seg til forsikringsselskapene og deres fremgangsmåter overfor de skadelidte.

Foruten å velge en advokat med erfaring med yrkesskadesaker, er det viktig at du har tillit til advokaten. Dette tillitsforholdet mellom deg og advokaten er helt sentralt for at samarbeidet skal kunne fungere. Husk at en yrkesskadesak ofte varer over flere år, og at du skal ha et samarbeid med advokaten gjennom hele denne perioden.

Hvilket tidspunkt du skal velge å engasjere advokat vil kunne variere fra sak til sak. Rett etter at yrkesskaden har oppstått, trenger det ikke å være nødvendig å engasjere advokat. På dette tidspunktet er det som regel ikke så mye kontakt med selskapet, og saken er heller ikke så komplisert. Det er i stor grad NAV som dekker det økonomiske tapet, og det er mest fokus på at den skadelidte skal komme seg igjen og bli friskest mulig etter ulykken.

Etter hvert som skaden blir varig, og den skadelidte går over fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger, så får selskapet en mer sentral rolle. Blant annet skal selskapet i denne fasen dekke mellomlegget mellom hva den skadelidte mottar i arbeidsavklaringspenger og det vedkommende ville ha mottatt i lønn dersom yrkesskaden ikke hadde inntruffet.  Avhengig av hvor mye dette mellomlegget er på, jo mer penger vil det være for selskapet å betale til den med yrkesskade – og jo vanskeligere kan det være å forholde seg til forsikringsselskapet. Mange skadelidte velger denne fasen som tidspunktet å engasjere advokat på – rett og slett fordi forsikringsselskapet ikke betaler det de skal.

Mange skadelidte har imidlertid en fin tone med selskapet også i denne fasen. Hvis det er en klar skade, vil forsikringsselskapene som regel være greie å ha med å gjøre også mens den skadelidte mottar arbeidsavklaringspenger etter yrkesskaden.

Om det ikke allerede er engasjert advokat på et tidligere tidspunkt, så må dette i alle fall gjøres når det er snakk om å engasjere spesialist for å vurdere hvilke varige skader yrkesskaden har medført. En advokat som jobber mye med yrkesskader vil vite hvilke spesialister man må unngå, og dette vil være helt avgjørende for hvilken erstatning den skadelidte vil få. Hvis du i denne fasen har en advokat som ikke er vant til å jobbe med yrkesskadesaker, kan du få en spesialist som er svært forsikringsvennlig og som dermed kan ødelegge saken din.

Hvis du ikke har advokat som hjelper deg med yrkesskadesaken din når spesialist skal velges, så må du sørge for at du får en erfaren erstatningsadvokat nå.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.