Yrkesskadeforsikringsloven regulerer både arbeidsgivernes plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte og hvilke skader som omfattes av loven og definisjonen av hva som skal anses som en yrkesskade.  Dersom personskaden omfattes av Yrkesskadeforsikringsloven vil den skadelidte ha krav på erstatning beregnet etter lovens ordning. Etter Yrkesskadeforsikringsloven § 10 dekkes personskader og sykdommer som arbeidstakere påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

Det som i Yrkesskadeforsikringsloven defineres som en yrkesskade er likt med hva som legges til grunn av NAV når forvaltningsorganet skal vurdere hva som er en yrkesskade.  Det er imidlertid ikke slik at forsikringsselskapet er forpliktet til å godkjenne yrkesskader som er godkjent av NAV, eller omvendt. Dette kan resultere seg i at en yrkesskade som er godkjent av NAV gjennom Folketrygdloven ikke blir godkjent som yrkesskade av forsikringsselskapet og i forhold til Yrkesskadeforsikringsloven. Vedkommende vil da kunne få trygderettigheter etter særordningen for yrkesskade, men ikke erstatning etter de aktuelle lovreglene. Dette oppleves både som urimelig og vanskelig å forstå for den som har en yrkesskade som forsikringsselskapet nekter å akseptere, og det kan understreke viktigheten av at prosessen blir håndtert riktig fra et tidlig tidspunkt.

Yrkesskadeforsikringsloven og praksis rundt denne kan være komplisert og vanskelig å forholde seg til, særlig der hvor forsikringsselskapet på et tidlig tidspunkt inntar en kompromissløs holdning. I slike tilfeller kan det være en fordel å engasjere advokat på et tidlig tidspunkt, og da helst en advokat som har erfaring innenfor yrkesskadeforsikringsloven. Det er dessverre mange som venter for lenge med å ta et slikt skritt, og det kan resultere i at erstatningen blir mindre enn den ellers ville vært.