Yrkesskadeerstatning kan oppnås av den som får en personskade eller sykdom mens vedkommende er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.  Dette sikres gjennom Yrkesskadeforsikringsloven. En yrkesskadeerstatning skal som utgangspunkt sikre at den med en yrkesskade ikke skal lide noe økonomisk tap. Yrkesskadeerstatningen vil dermed dekke de vanligste erstatningskravene, slik som ménerstatning, rimelige og nødvendige utgifter og inntektstap.

Ordningen med yrkesskadeerstatning følger av yrkesskadeerstatningsloven, som regulerer arbeidsgivernes plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte, hvilke skader som omfattes av loven og definisjonen av hva som skal anses som en yrkesskade.  Yrkesskadeerstatningen beregnes etter lovens ordning, som i hovedtrekk viser til de alminnelige erstatningsreglene som følger av skadeserstatningsloven.

Det viktigste avviket mellom yrkesskadeerstatning og erstatning etter f.eks. trafikkskade, ligger i beregningen av  det fremtidige inntektstapet. Når man ved yrkesskadeerstatning skal beregne fremtidig inntektstap, så beregner man det som kalles grunnerstatning. Grunnerstatningen er en mer skjematisk beregning enn det som vanligvis foretas ved personskader, og man følger en egen formel for dette.

Hvis du har fått et tilbud om yrkesskadeerstatning fra et forsikringsselskap, så bør du ta kontakt med advokat for å få vurdert om tilbudet samsvarer med det du har krav på. Utgiften du har til advokat skal som utgangspunkt dekkes av forsikringsselskapet, slik at du har alt å vinne på å konsultere en erstatningsadvokat får du eventuelt aksepterer tilbudet du har fått på yrkesskadeerstatning.