Category: Yrkesskade

Yrkesskade og erstatning som hovedtema for blogginnlegg ved personskade

Yrkessykdom

Noen sykdommer er godkjent som yrkessykdommer. Det betyr at hvis du får en av de aktuelle sykdommene som en følge av arbeidet ditt, så vil du ha samme rettigheter som andre med yrkesskade. Dette gjelder både i forhold til forsikringsselskapet og i forhold til NAV. Det er dermed en stor fordel om du kan bevise at din sykdom er en følge av arbeidspåvirkning.

Hvilk sykdommer som godkjennes fremkommer at yrkessykdomsforskriften:

Følgende yrkessykdommer og infeksjonssykdommer skal fra 1. januar 1960 stilles likt med yrkesskade etter nevnte lov:

A) Sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning.
B) Allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer.
C) Sykdommer som skyldes strålende energi.
D) Nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner eller verktøy.
E) Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer.
F) Følgende sykdommer i armene: Arthrose, periarthrose, epicondylose, synoviose i slimpose eller seneskjede og Raynaulds traumatiske vasospastiske sykdom, når vedkommende sykdom er fremkalt av vibrasjoner overført fra pressluftverktøy, bankehammere o.l.
G) Sykdommer som skyldes endringer av barometertrykket (dekompressjonssykdom) under visse arbeidsforhold som hos dykkere, flygere og andre.
H) Sykdommer som skyldes smitte
1) under arbeid i laboratorium hvor en arbeider med vedkommende smittestoff,
2) under arbeid i sykehus og dets institusjoner eller i fødeheim, barneheim, pleieheim og gamleheim o.l. eller under yrkesmessig inspeksjon, pleie eller transport av syke når det gjelder følgende sykdommer:
a) tuberkulose,
b) poliomyelitt med lammelser,
c) difteri,
d) tyfoidfeber,
e) paratyfus A,
f) smittsom gulsott,
g) mononucleosis infectiosa,
h) andre smittsomme sykdommer når den yrkesskadede har fått komplikasjoner fra hjerne og/eller ryggmargen, hjertet, nyrer eller ledd,
i) serum-hepatitt,
l) paratyfus B, andre salmonelloser og dysenteri når sykdommen etterfølges av en langvarig eller konstant smittebærertilstand.
3) under arbeid med dyr eller planter som lider av en infeksjon framkalt av vedkommende smittestoff, eller under arbeid med dyre- eller planteprodukter som er infisert med smittestoffet.
J. Sykdommer etter vaksinasjon i samband med yrket når vaksinasjonen er utført etter offentlig påbud, oppfordring fra arbeidsgiver eller liknende.

 

Det er en relativt lang vei å få en sykdom godkjent som yrkessykdom, og det er nødvendig å få en lege til å bekrefte sammenhengen mellom sykdommen og arbeidspåvirkningen.

Etter at du har fått sykdommen bekreftet, begynner arbeidet med å beregne erstatningen du har krav på for det økonomiske tapet som yrkessykdommen gir deg. Dette kan være betydelig, alt etter som hvilken påvirkning sykdommen har på deg. Husk at erstatningen må beregnes individuelt, slik at det er ditt konkrete erstatningskrav som skal beregnes.

 

 

 

Arbeidsulykke og erstatning

En arbeidsulykke kan gi krav på erstatning, i form av yrkesskadeerstatning. Den som blir utsatt for en arbeidsulykke skal dermed få erstatningen sin beregnet etter de særegne reglene som gjelder for yrkesskade. Ved arbeidsulykke så plikter arbeidsgiver å melde denne til NAV og til forsikringsselskapet, slik at de kan behandle yrkesskadesaken. Ved alvorlige arbeidsulykker, så skal det også rapporteres til Arbeidstilsynet.

Det er noen bransjer som er mer utsatt for arbeidsulykker enn andre. Særlig ansatte i bygg- og anleggsbransjen er utsatte for arbeidsulykker, og det er derfor et særlig fokus på at disse arbeidsplassene har gode rutiner for å unngå at det skal skje en arbeidsulykke. For øvrig er det også som regel slik at de mer fysisk krevende yrkene lettere kan lede til arbeidsulykker, enn de arbeidsplassene hvor arbeidstakerne sitter mer rolig.

Hvis du har vært utsatt for en arbeidsulykke, og har tenkt å fremme et krav om erstatning, så må du passe på at arbeidsgiver får meldt skaden din til både NAV og forsikringsselskapet. Noen arbeidsgivere er tilbakeholdne med å gjøre dette, i den tro at en slik melding vil påvirke dem negativt. Det er i de tilfellene viktig å formidle til arbeidsgiver at de plikter å melde om arbeidsulykken, og at arbeidsgiver kan risikere å bli erstatningsansvarlig for de økonomiske tapene dette medfører for deg.

Det kan også være viktig å kontakte advokat hvis du føler at prosessen du er inne i blir vanskelig å håndtere, eller det begynner å bli vanskelig å få forsikringsselskapet til å betale erstatning du har krav på. En dyktig personskadeadvokat vil vite hvordan man skal forholde seg til forsikringsselskapet slik at du får den erstatningen til har krav på etter arbeidsulykken.

Yrkesskade og advokat

Ved yrkesskade kan det lønne seg å engasjere advokat til å hjelpe deg med å få erstatning. Forsikringsselskapene vil som regel forsøke å spare penger og det kan derfor være svært lønnsomt for skadelidt med yrkesskade å bruke advokat som er godt vant til å jobbe med yrkesskadesaker, og dermed godt vant til å forholde seg til forsikringsselskapene og deres fremgangsmåter overfor de skadelidte.

Foruten å velge en advokat med erfaring med yrkesskadesaker, er det viktig at du har tillit til advokaten. Dette tillitsforholdet mellom deg og advokaten er helt sentralt for at samarbeidet skal kunne fungere. Husk at en yrkesskadesak ofte varer over flere år, og at du skal ha et samarbeid med advokaten gjennom hele denne perioden.

Hvilket tidspunkt du skal velge å engasjere advokat vil kunne variere fra sak til sak. Rett etter at yrkesskaden har oppstått, trenger det ikke å være nødvendig å engasjere advokat. På dette tidspunktet er det som regel ikke så mye kontakt med selskapet, og saken er heller ikke så komplisert. Det er i stor grad NAV som dekker det økonomiske tapet, og det er mest fokus på at den skadelidte skal komme seg igjen og bli friskest mulig etter ulykken.

Etter hvert som skaden blir varig, og den skadelidte går over fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger, så får selskapet en mer sentral rolle. Blant annet skal selskapet i denne fasen dekke mellomlegget mellom hva den skadelidte mottar i arbeidsavklaringspenger og det vedkommende ville ha mottatt i lønn dersom yrkesskaden ikke hadde inntruffet.  Avhengig av hvor mye dette mellomlegget er på, jo mer penger vil det være for selskapet å betale til den med yrkesskade – og jo vanskeligere kan det være å forholde seg til forsikringsselskapet. Mange skadelidte velger denne fasen som tidspunktet å engasjere advokat på – rett og slett fordi forsikringsselskapet ikke betaler det de skal.

Mange skadelidte har imidlertid en fin tone med selskapet også i denne fasen. Hvis det er en klar skade, vil forsikringsselskapene som regel være greie å ha med å gjøre også mens den skadelidte mottar arbeidsavklaringspenger etter yrkesskaden.

Om det ikke allerede er engasjert advokat på et tidligere tidspunkt, så må dette i alle fall gjøres når det er snakk om å engasjere spesialist for å vurdere hvilke varige skader yrkesskaden har medført. En advokat som jobber mye med yrkesskader vil vite hvilke spesialister man må unngå, og dette vil være helt avgjørende for hvilken erstatning den skadelidte vil få. Hvis du i denne fasen har en advokat som ikke er vant til å jobbe med yrkesskadesaker, kan du få en spesialist som er svært forsikringsvennlig og som dermed kan ødelegge saken din.

Hvis du ikke har advokat som hjelper deg med yrkesskadesaken din når spesialist skal velges, så må du sørge for at du får en erfaren erstatningsadvokat nå.

Personskadeerstatning

Personskadeerstatning er et begrep som noen ganger brukes om erstatningskrav etter trafikkskader, yrkesskader eller andre former for personskader som kan utløse et erstatningskrav.  En personskadeerstatning kan beregnes forskjellig, alt ettersom hvilken type personskade det er. Særlig er denne forskjellen tydelig i forhold til yrkesskadeerstatning og beregningen av grunnerstatning som gjøres der, og den mer individuelle beregningsmetoden som gjøres ved eksempelvis trafikkskadesaker.  Videre er det viktig å merke seg at personskadeerstatningen beregnes individuelt. Dette innebærer at det som utgangspunkt ikke er av betydning hva en annen skadelidt har fått i personskadeerstatning – det er den enkelte skadelidtes tap som skal erstattes, og dette vil variere fra person til person.

Selv om prinsippet for personskadeerstatning er at den skadelidte skal stilles økonomisk som om ulykken ikke hadde skjedd, så viser det seg i praksis at det er veldig vanskelig å finne ut hva dette konkret vil medføre i erstatningsutbetaling for den enkelte. Videre er det ofte nesten umulig å bli enig med forsikringsselskapet i at det resultatet man selv er kommet til, er det den korrekte personskadeerstatningen i den enkelte sak. Dette medfører igjen at det er en relativt omfattende rettspraksis på området, og her er Høyesterettsavgjørelser av sentral betydning for hvordan lovbestemmelsene skal forstås.

Problemet med personskadeerstatning og rettspraksis

Forholdet mellom partene er særdeles skjevt der det er spørsmål om personskadeerstatning og skadevoldersiden er representert gjennom et forsikringsselskap. Forsikringsselskapet har i prinsippet ubegrenset med ressurser det kan bruke i en rettslig prosess, mens den skadelidte gjerne over lang tid har vært uten inntekt og har lite eller ingen penger til å finansiere en rettssak. Dette styrkeforholdet gjør at veldig mange saker om personskadeerstatning aldri når rettsapparatet.

Forsikringsselskapene er også helt sentrale i utvelgelsen av hvilke saker om personskadeerstatning som føres oppover i rettssystemet, og som ved å bli avgjort i Høyesterett kan bli retningsgivende for andre skadesaker senere. Hvis selskapet tror at de kan tape viktige spørsmål i en konkret sak, eller at det er en risiko for at Høyesterett vil uttale seg negativt i en sak om personskadeerstatning, så vil selskapet foretrekke å betale ut en erstatning i den saken framfor å la den gå videre i systemet. De har såpass stor tilgang på erstatningssaker at de kan vente til det kommer en annen sak med de samme spørsmålene, som de vurderer at de lettere kan vinne frem med. Hvis jeg som advokat i en konkret sak får et tilbud om personskadeerstatning som for min klient er gunstig, så plikter jeg å råde min klient til å akseptere tilbudet uavhengig av om jeg mener saken som såden egner seg for Høyesterettsbehandling. På denne måten kjøper selskapene seg ut av vanskelige saker og de kontrollerer i realiteten hvilke saker Høyesterett dømmer i, og dermed også indirekte hvordan rettspraksis utvikler seg.

Rettssikkerhetsmessig er dermed grunnlaget og saksutvalget som Høyesterett har tilgjengelig for sine avgjørelser i saker om personskadeerstatning svært betenkelig.

Erstatning for fremtidige utgifter

Du kan kreve erstatning for fremtidige utgifter som du ikke ville hatt dersom ulykken tenkes borte. Erstatning for fremtidige utgifter ligger i utgifter du ser for deg at du vil ha i tiden etter at erstatningen er utbetalt til deg. Du får dermed utbetalt en erstatning som også er ment å dekke et tap du ennå ikke har fått, men som det er sannsynlig at du vil få i tiden som kommer. Ettersom du får erstatningen utbetalt som en engangserstatning i stedet for periodevise utbetalinger, så vil erstatningen bli neddiskontert fordi det forventes at du investerer erstatningen for et slikt fremtidstap og oppnår gevinst på denne slik at den skal vare livet ut. Den gevinsten som det forventes at du oppnår gjenspeiles i kapitaliseringsrenten som erstatningen neddiskonteres med.

Utgangspunktet er at du kan kreve erstatning for alle fremtidge utgifter du har på grunn av personskaden. Det stilles imidlertid opp noen grenser for hvor langt denne erstatningsplikten går når det gjelder fremtidige utgifter. Den viktigste begrensningen ligger i at utgiftene må være rimelige og nødvendige for at de skal kunne kreves erstattet. Vilkåret om rimelig og nødvendig setter begrensninger i hva den skadelidte kan påføre seg av utgifter og likevel få dem erstattet av skadevolder eller forsikringsselskapet. Dette er en skjønnsmessig vurdering, og de nærmere grensene her trekkes i stor grad av rettspraksis.

Hvis de fremtidige utgiftene kan bli dekket gjennom de offentlige systemene, slik som eksempelvis NAV, så vil forsikringsselskapene forvente at man søker om slik dekning før det vil vurdere å betale erstatning for disse utgiftene. Dette har særlig betydning ved behandlingsutgifter knyttet til  yrkesskader, hvor den offentlige dekningen er særlig god.

Jo mer nødvendig en fremtidig utgift er for deg i behandlingsøyemed, jo lettere er det å få aksept for at utgiften skal erstattes. Hvis de fremtidige utgiftene dine bærer mer preg av å være mer sosiale kostnader og ikke medisinsk nødvendige, så vil forsikringsselskapene være vanskeligere å få til å betale erstatning for utgiftene. Noen ganger kan det være lettere å be selskapet om å dekke en fremtidig utgift i et begrenset antall år fremover, framfor å be om full betaling for alle årene fremover.

Whiplash som yrkesskade

Whiplash som yrkesskade kan eksempelvis oppstå der hvor den skadelidte blir påkjørt bakfra mens vedkommende kjører et ærend i arbeid.  Det trenger ikke nødvendigvis være en påkjørsel bakfra, men det er oftest dette som forårsaker den piskesnertbevegelsen som kjennetegner en whiplash-skade. For at whiplash skal være en yrkesskade, må den imidlertid skje mens du er i arbeid. For eksempel vil det ikke regnes som noen yrkesskade hvis du får whiplash mens du er på vei til eller fra jobb. Men hvis du får whiplash som yrkesskade, så innebærer det at du har en personskade som er både en trafikkskade og en yrkesskade.

Hvis du får en whiplash som også er godkjent som en yrkesskade, så innebærer det at du kan velge den erstatningsordningen som gir deg best erstatning, om det enten er erstatning etter reglene for trafikkskade eller yrkesskade. Du må velge den totalløsningen som gir deg best erstatning – og kan dermed ikke velge dette for de enkelte erstatningspostene. Dette følger av rettspraksis i Høyesterett. Som regel vil du ikke vite hvilken erstatningsmessige løsning du er best tjent med før det har gått litt tid etter skaden inntraff.  Derfor må du passe på at du melder skaden til begge forsikringsordningene, slik at valgmulighetene fortsatt er åpne for deg når tiden er kommet for å få sluttutbetalingen.  Du må også passe på at yrkesskaden din blir meldt til NAV slik at du kan få dekket utgifter gjennom det offentliges stønadsordninger og slik at du kan søke om ménerstatning gjennom NAV.

Det vil som regel være forsikringsselskapet som er ansvarlig for trafikkskaden som vil ha ansvaret for å utrede skaden, selv om det er at annet forsikringsselskap som er ansvarlig for yrkesskadeforsikringen. Utbetalingen vil også gjøres av trafikkskadeselskapet selv om du skulle velge å få utbetalingen knyttet til yrkesskadedekningen. Forsikringsselskapene vil så gjøre opp seg imellom, og uten at dette skal påvirke deg.

 

Spesialisterklæring

Spesialisterklæring er nødvendig ved alvorlige personskadesaker, og vil ofte være helt avgjørende for hvilket erstatningsoppgjør du vil få fra forsikringsselskapet. Ved trafikkskader og yrkesskader er det vanlig at forsikringsselskapet og skadelidtes advokat samarbeider med å finne en spesialist som kan lage spesialisterklæring. Ettersom spesialisterklæringen er så avgjørende for erstatningssaken, så er det viktig at du i denne fasen bruker en advokat som vet hvilke spesialister du ikke skal bruke i saken din. Enkelte spesialister er nemlig sammensatt slik at de nesten aldri konkluderer med at en skade er kommet til ved en ulykke som forsikringsselskapet har ansvaret for. Lege-etisk er det svært betenkelig at noen spesialister velger side på en slik måte, men det er en realitet som du som skadelidt må forholde deg til.

Spesialisterklæringen vil være en vurdering av hvilke skader du har fått etter ulykken du ble utsatt for. Den vil vurdere årsakssammenhengen mellom ulykken og plagene dine, samt også omfanget av skadene dine. Årsakssammenghengsvurderingen i nakkeslengskader (whiplash) er mer komplisert enn ved eksempelvis bruddskader, og her må du være veldig bevisst på hvordan du forholder deg overfor leger og forsikringsselskap.

Du kan lese mer om hvordan du får erstatning ved whiplash/nakkesleng her.

Når spesialisterklæringen foreligger, har partene som regel det de trenger for å kunne foreta den nærmere erstatningsberegningen i saken din. Det er dermed først når spesialisterklæringen  er innhentet at en personskadesak er moden for sluttoppgjør.

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger er en støtte fra NAV hvis du har vært sykemeldt i over et år. Arbeidsavklaringspengene tilsvarer 66% av den lønna du hadde før du ble sykemeldt, så for de fleste er dette en stønad som gir økonomiske utfordringer.  Hvis du mottar arbeidsavklaringspenger som en følge av en trafikkskade eller en yrkesskade, så skal forsikringsselskapet erstatte differansen mellom det du mottar fra NAV og det du ville ha mottatt i lønn hvis du hadde kunnet jobbe i full stilling. Denne erstatningen betales som regel etterskuddsvis, og er i så måte en erstatning for lidt inntektstap.

For å ha rett til arbeidsavklaringspenger fra NAV må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent. Det må i hovedsak være sykdom, skade eller lyte som er årsaken til at du har redusert arbeidsevne. Det må også være en viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen din, gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV.  Dersom det ikke er slik utsikt til bedring, vil du kunne søke om uførepensjon i stedet for arbeidsavklaringspenger.

Arbeidsavklaringspenger beregnes med på bakgrunn i tidligere inntekt, og om du har barn. Hvis du tjener mer enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp, vil du oppleve at beregningen av arbeidsavklaringspenger ikke tar utgangspunkt i din faktiske inntekt før skaden, men at grunnlaget er begrenset til 6G. Dagsatsen din finner du ved å dele det årlige beløpet på 260. Hva du så rent faktisk får utbetalt, avhenger av skattetrekket ditt og hva du fører opp av arbeid eller fravær på meldekortet.

 

Yrkesskade og NAV

En yrkesskade skal meldes til både NAV og til yrkesskadeforsikringsselskapet. Det er arbeidsgiveren din som plikter på melde yrkesskaden til begge instanser, og i forhold til yrkesskadeforsikringsselskapet så anses det å være tilstrekkelig at arbeidsgiveren har fått melding om skaden – da er den etter loven også ansett å være meldt til forsikringsselskapet. I forhold til NAV er det imidlertid ingen slik identifikasjon til melding til arbeidsgiver, og det er veldig viktig at NAV får melding om yrkesskaden innen det er gått et år fra skaden skjedde. Hvis det går mer enn et år fra yrkesskaden skjedde og NAV får melding, så stilles det ekstra strenge krav til bevisene før NAV vil godkjenne yrkesskaden.

Det er viktig å få yrkesskaden godkjent av NAV fordi dette utløser en rekke rettigheter for den som har fått en personskade. Den som har en yrkesskade skal som utgangspunkt slippe å betale utgifter til medisinsk behandling av skaden, og vil også få et bedre beregningsgrunnlag for stønader fra NAV, som eksempelvis uførepensjon. Videre vil du kunne ha krav på ménerstatning fra NAV i tillegg til ménerstatning fra yrkesskadeforsikringen.

Selv om NAV godkjenner skaden din som yrkesskade, så betyr ikke det at forsikringsselskapet også nødvendigvis godkjenner at din skade er en yrkesskaden. Selv om dette normalt blir resultatet, så hender det at enkelte har fått personskaden godkjent av NAV og så bli nektet erstatning av yrkesskadeforsikringen. Dette virker svært ulogisk for de aller fleste, og er også foreslått endret. Enn så lenge er det imidlertid ingen samordning mellom yrkesskadeforsikringen og NAV i disse sakene.

Erstatningsrett

Erstatningsrett kan romme flere sider av samfunnet, både i forhold til næringsliv og privatpersoner. Man kan få krav på erstatning ved kontraktsbrudd eller ved at noen gjør straffbare handlinger mot en. I denne bloggen så menes imidlertid personskadeerstatningsrett når det snakkes om erstatningsrett. Erstatningsretten i disse sakene omfatter erstatning etter yrkesskade, trafikkskade, pasientskade eller voldsofferhendelser.

I peronskadeerstatningsretten er det tre sentrale vilkår som man må være oppmerksom på:

  • Det må foreligge et ansvarsgrunnlag
  • Det må foreligge et økonomisk tap
  • Det må foreligge årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet.

I disse tre sentralen vilkårene er det en stor mengde underproblemstillinger, som ikke alle vil være like aktuelle i alle personskadesaker. Særlig er det mange kompliserte problemstillinger ved whiplash eller nakkesleng. Erstatningsretten er også under stadig utvikling gjennom rettspraksis og da særlig Høyesteretts praksis. Et godt eksempel på dette er Høyesteretts dom i storkammer fra desember 2014 om kapitaliseringsrenten. Dette gjør at erstatningsretten er et komplisert fagområde, og det er advokater som spesialiserer seg på området. Skal du engasjere en advokat i en personskadesak, så vil jeg helt klart anbefale at du kontakter en advokat som er dyktig på fagområdet erstatningsrett – da øker du muligheten for at du til slutt blir sittende med riktig erstatning etter personskaden din.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.