Tag: menerstatning

Menerstatning skal erstatte for tap av livskvalitet etter en skade.

Yrkesskade og NAV

29. March 2015 / lovmann / 0 Comments

En yrkesskade skal meldes til både NAV og til yrkesskadeforsikringsselskapet. Det er arbeidsgiveren din som plikter på melde yrkesskaden til begge instanser, og i forhold til yrkesskadeforsikringsselskapet så anses det å være tilstrekkelig at arbeidsgiveren har fått melding om skaden – da er den etter loven også ansett å være meldt til forsikringsselskapet. I forhold til NAV er det imidlertid ingen slik identifikasjon til melding til arbeidsgiver, og det er veldig viktig at NAV får melding om yrkesskaden innen det er gått et år fra skaden skjedde. Hvis det går mer enn et år fra yrkesskaden skjedde og NAV får melding, så stilles det ekstra strenge krav til bevisene før NAV vil godkjenne yrkesskaden.

Det er viktig å få yrkesskaden godkjent av NAV fordi dette utløser en rekke rettigheter for den som har fått en personskade. Den som har en yrkesskade skal som utgangspunkt slippe å betale utgifter til medisinsk behandling av skaden, og vil også få et bedre beregningsgrunnlag for stønader fra NAV, som eksempelvis uførepensjon. Videre vil du kunne ha krav på ménerstatning fra NAV i tillegg til ménerstatning fra yrkesskadeforsikringen.

Selv om NAV godkjenner skaden din som yrkesskade, så betyr ikke det at forsikringsselskapet også nødvendigvis godkjenner at din skade er en yrkesskaden. Selv om dette normalt blir resultatet, så hender det at enkelte har fått personskaden godkjent av NAV og så bli nektet erstatning av yrkesskadeforsikringen. Dette virker svært ulogisk for de aller fleste, og er også foreslått endret. Enn så lenge er det imidlertid ingen samordning mellom yrkesskadeforsikringen og NAV i disse sakene.

Kan jeg få erstatning?

21. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Kan jeg få erstatning, er et spørsmål mange stiller seg hvis de får en personskade. Hvis personskaden din er en trafikkskade eller en yrkesskade, er svaret i utgangspunktet ja – men bare i den utstrekning personskaden har gitt deg et økonomisk tap. I Norge er dermed ikke erstatning etter personskade noe man blir rik av, men en ordning som skal sette deg i samme økonomiske posisjon som om du ikkehadde fått den aktuelle personskaden.

Det er noen erstatningsposter som ikke dekker direkte økonomiske tap, og dette er krav om ménerstatning og oppreisning. De andre erstatningspostene knytter seg til konkrete økonomiske tapsposter du har som følge av personskaden.

Både ved trafikkskader og yrkesskader så vil du ha krav på å få dekket utgifter til advokat, og det vil gjerne lønne seg å kontakte en erstatningsadvokat for å undersøke om du kan ha krav på erstatning for personskaden. En advokat som er spesialisert på personskade- og erstatningsoppgjør vil raskt kunne oppklare for deg om du har en erstatningssak å gå videre med eller om det er noe du bør la ligge. Det er dessverre alt for mange som ikke kontakter advokat før det er for sent.

Erstatning

15. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Erstatning i personskadesammenheng er ment å sette den skadelidte i samme økonomisk posisjon som om ulykken ikke hadde skjedd. Dette innebærer at man ved beregning av erstatning sammenligner hvordan den skadelidte har det idag med hvordan man tror den skadelidte mest sannynlig ville hatt det dersom ulykken ikke hadde skjedd. Det er mellomlegget mellom disse to scenariene som den skadelidte har krav på i erstatning.

De vanligste erstatningspostene i personskadesammenheng er:

Advokaten din vil beregne hvilken erstatning du har krav på. Vanligvis skjer en slik erstatningsberegning helt på tampen av personskadesaken, når slutterstatningen skal gjøres opp. Forsikringsselskapet plikter imidlertid å dekke tap fortløpende, etter hvert som det oppstår, slik at du ikke skal være nødt til å vente helt til slutt før du får tilbake f.eks. utgifter du har hatt på grunn av personskaden.

I praksis vil imidlertid selskapet være tilbakeholden med å dekke utgiftene dine fortløpende, og derved sette deg i en økonomisk skvis slik at du føler du er nødt til å akseptere det sluttilbudet på erstatning som selskapet kommer med – selv om dette som regel er lavere enn hva du egentlig har krav på i erstatning. Du bør derfor være tilbakeholden med hvordan du bruker penger så lenge du har en erstatningssak gående, slik at du ikke til slutt havner i en situasjon hvor du må akseptere et erstatningstilbud som ikke dekker tapet ditt.

Yrkesskadeerstatning

13. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Yrkesskadeerstatning kan oppnås av den som får en personskade eller sykdom mens vedkommende er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Dette sikres gjennom Yrkesskadeforsikringsloven. En yrkesskadeerstatning skal som utgangspunkt sikre at den med en yrkesskade ikke skal lide noe økonomisk tap. Yrkesskadeerstatningen vil dermed dekke de vanligste erstatningskravene, slik som ménerstatning, rimelige og nødvendige utgifter og inntektstap.

Ordningen med yrkesskadeerstatning følger av yrkesskadeerstatningsloven, som regulerer arbeidsgivernes plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte, hvilke skader som omfattes av loven og definisjonen av hva som skal anses som en yrkesskade. Yrkesskadeerstatningen beregnes etter lovens ordning, som i hovedtrekk viser til de alminnelige erstatningsreglene som følger av skadeserstatningsloven.

Det viktigste avviket mellom yrkesskadeerstatning og erstatning etter f.eks. trafikkskade, ligger i beregningen av det fremtidige inntektstapet. Når man ved yrkesskadeerstatning skal beregne fremtidig inntektstap, så beregner man det som kalles grunnerstatning. Grunnerstatningen er en mer skjematisk beregning enn det som vanligvis foretas ved personskader, og man følger en egen formel for dette.

Hvis du har fått et tilbud om yrkesskadeerstatning fra et forsikringsselskap, så bør du ta kontakt med advokat for å få vurdert om tilbudet samsvarer med det du har krav på. Utgiften du har til advokat skal som utgangspunkt dekkes av forsikringsselskapet, slik at du har alt å vinne på å konsultere en erstatningsadvokat får du eventuelt aksepterer tilbudet du har fått på yrkesskadeerstatning.

Yrkesskadeforsikring

13. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Yrkesskadeforsikring er lovpålagt for alle norske arbeidsgivere. Yrkesskadeforsikringen sikrer at arbeidstakere som blir skadet mens de er i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden, får erstatning for yrkesskaden. Selv om en arbeidsgiver har glemt å tegne yrkesskadeforsikring, så vil arbeidstakerne likevel ha forsikringsdekning gjennom en pool som kalles Yrkesskadeforsikringsforeningen.

En yrkesskadeforsikring vil dekke de vanligste erstatningskravene, slik som ménerstatning, rimelige og nødvendige utgifter og inntektstap. Forsikringen er ment å sikre deg at du ikke skal lide noe økonomisk tap hvis du får en yrkesskade.

En erstatning for yrkesskade kan imidlertid bli betydelig, særlig der den skadelidte ikke er i stand til å jobbe som tidligere og dermed får et inntektstap. I slike tilfeller vil forsikringsselskapene ofte gjøre det de kan for å betale så lite som mulig i erstatning.

Ved yrkesskadeforsikring er det derfor viktig å bruke advokat, og særlig der du tror at ditt erstatningskrav kan være betydelig. En advokat som er vant til å jobbe med yrkesskadeforsikring vil vite hvordan man skal håndtere forsikringsselskapene og vil vite hva du kan kreve i erstatning. Utgiftene til advokat vil bli dekket av yrkesskadeforsikringen på lik linje med alle andre utgifter du har på grunn av yrkesskaden, og som regel vil den første samtalen med advokaten være gratis slik at du kan finne ut av om du har en sak eller ikke.

Hva er en yrkesskade?

11. March 2015 / lovmann / 0 Comments

En yrkesskade er i erstatningsrettslig sammenheng en personskade som skjer under arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Dette har fått sitt uttrykk gjennom yrkesskadeforsikringsloven § 10, og det følger av bestemmelsen at dette gjelder både for skader og for enkelte sykdommer. Å få en skade godkjent som yrkesskade har betydning både i forhold til dine forsikringsrettigheter, men også i forhold til dine rettigheter overfor NAV.

Alle arbeidsgivere plikter å ha yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere. Det innebærer at hvis du har fått en yrkesskade, så har du også en forsikringsmessig yrkesskadedekning som skal sikre deg slik at du ikke lider et økonomisk tap selv om yrkesskaden skylle sette deg ute av stand til å jobbe videre. Som eksempel er det fremtidige inntektstapet ditt dekket gjennom det som kalles grunnerstatning.

I tillegg til dette har du krav på særegne yrkesskadefordeler gjennom NAV. Dette viser seg blant annet gjennom at du har krav på ménerstatning og på å få en eventuell uførepensjon beregnet på en mer fordelaktig måte enn hva som er tilfelle for ordinær uførepensjon.

Fordi arbeidsgiver har egen yrkesskadeforsikring for arbeidstakerne sine, så vil ikke et krav om yrkesskadeerstatning påvirke arbeidsgiveren økonomisk på noe vis. Det er forsikringsselskapet som skal betale erstatningen. Arbeidsgiver må imidlertid passe på å melde skaden – både til NAV og til det forsikringsselskapet som har yrkesskadeforsikringen. Selv om arbeidsgiver ikke har yrkesskadeforsikring for sine ansatte, så vil arbeidstakeren være forsikret – men da gjennom Yrkesskadeforsikringsforeningen. I et slikt tilfelle kan arbeidsgiver risikere å få et regresskrav mot seg på grunn av manglende, lovbestemt forsikring.

Menerstatning

3. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Ménerstatning er en litt særegen erstatningspost ved personskade. Den er ikke ment å dekke opp for et konkret økonomisk tap, men er en erstatning som dekker den tapte livskvalitet som personskaden gir deg. Dette kommer i tillegg til den erstatning du måtte få for andre erstatningsposter.

Ikke alle personskader vil gi deg krav på menerstatning, og det er etter loven krav om at skaden må være “varig og betydelig”. Dette forstås i praksis slik at det må foreligge en varig medisinsk invaliditet på 15% eller mer. Varig medisinsk invaliditet fastsettes av en spesialist innenfor medisin, som sammenligner personskaden opp mot en egen tabell som heter invalidetabellen.

Det ligger både i vilkårene i loven og i kravet som stilles til varig medisinsk invaliditet at det skal en del til før det er aktuelt å få ménerstatning. For mange kan dette oppleves som urimelig – i alle fall for dem som har fått livskvaliteten litt redusert på grunn av en personskade, men ikke nok til å komme opp i en invaliditetsgrad på 15% eller mer.

I Danmark har man en erstatningspost som kalles smerteerstatning, og denne krever ikke like stor grad av skade og varighet som den norske ménerstatningen. Et lovutvalg foreslo i 2011 at man også i Norge burde introdusere en slik smerteerstatning som ville gi en kompensasjon også for de litt mindre skadene, som likevel innebærer relativt store plager for den som rammes. Så vidt jeg vet har imidlertid verken Regjering eller Storting gjort noe med dette initiativet, slik at det ikke er noe som tyder på at en slik smerteerstatning blir introdusert i Norge.

Blir du skadet i Norge så må du dermed fortsatt få en betydelig og varig skade som har gitt deg 15% eller mer for å få krav på erstatning.