Page 3 of 6

Arbeidsavklaringspenger

29. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Arbeidsavklaringspenger er en støtte fra NAV hvis du har vært sykemeldt i over et år. Arbeidsavklaringspengene tilsvarer 66% av den lønna du hadde før du ble sykemeldt, så for de fleste er dette en stønad som gir økonomiske utfordringer. Hvis du mottar arbeidsavklaringspenger som en følge av en trafikkskade eller en yrkesskade, så skal forsikringsselskapet erstatte differansen mellom det du mottar fra NAV og det du ville ha mottatt i lønn hvis du hadde kunnet jobbe i full stilling. Denne erstatningen betales som regel etterskuddsvis, og er i så måte en erstatning for lidt inntektstap.

For å ha rett til arbeidsavklaringspenger fra NAV må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent. Det må i hovedsak være sykdom, skade eller lyte som er årsaken til at du har redusert arbeidsevne. Det må også være en viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen din, gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV. Dersom det ikke er slik utsikt til bedring, vil du kunne søke om uførepensjon i stedet for arbeidsavklaringspenger.

Arbeidsavklaringspenger beregnes med på bakgrunn i tidligere inntekt, og om du har barn. Hvis du tjener mer enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp, vil du oppleve at beregningen av arbeidsavklaringspenger ikke tar utgangspunkt i din faktiske inntekt før skaden, men at grunnlaget er begrenset til 6G. Dagsatsen din finner du ved å dele det årlige beløpet på 260. Hva du så rent faktisk får utbetalt, avhenger av skattetrekket ditt og hva du fører opp av arbeid eller fravær på meldekortet.

Yrkesskade og NAV

29. March 2015 / lovmann / 0 Comments

En yrkesskade skal meldes til både NAV og til yrkesskadeforsikringsselskapet. Det er arbeidsgiveren din som plikter på melde yrkesskaden til begge instanser, og i forhold til yrkesskadeforsikringsselskapet så anses det å være tilstrekkelig at arbeidsgiveren har fått melding om skaden – da er den etter loven også ansett å være meldt til forsikringsselskapet. I forhold til NAV er det imidlertid ingen slik identifikasjon til melding til arbeidsgiver, og det er veldig viktig at NAV får melding om yrkesskaden innen det er gått et år fra skaden skjedde. Hvis det går mer enn et år fra yrkesskaden skjedde og NAV får melding, så stilles det ekstra strenge krav til bevisene før NAV vil godkjenne yrkesskaden.

Det er viktig å få yrkesskaden godkjent av NAV fordi dette utløser en rekke rettigheter for den som har fått en personskade. Den som har en yrkesskade skal som utgangspunkt slippe å betale utgifter til medisinsk behandling av skaden, og vil også få et bedre beregningsgrunnlag for stønader fra NAV, som eksempelvis uførepensjon. Videre vil du kunne ha krav på ménerstatning fra NAV i tillegg til ménerstatning fra yrkesskadeforsikringen.

Selv om NAV godkjenner skaden din som yrkesskade, så betyr ikke det at forsikringsselskapet også nødvendigvis godkjenner at din skade er en yrkesskaden. Selv om dette normalt blir resultatet, så hender det at enkelte har fått personskaden godkjent av NAV og så bli nektet erstatning av yrkesskadeforsikringen. Dette virker svært ulogisk for de aller fleste, og er også foreslått endret. Enn så lenge er det imidlertid ingen samordning mellom yrkesskadeforsikringen og NAV i disse sakene.

Erstatningsadvokat

29. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Erstatningsadvokat er en advokat som har spesialisert seg på erstatningsrett. I denne sammenhengen her sikter jeg særlig til personskadeerstatningsrett, som på flere områder skiller seg fra vanlig erstatningsrett. Dels må en erstatningsadvokat ha kjennskap til medisinsk utvikling og traumatologi, og dels må erstatningsadvokaten ha god kjennskap til rettspraksis vedrørende de spesifikke vilkårene for å få erstatning etter personskade. Det vil også ofte være forskjeller i hvordan de forskjellige personskadesakene skal behandles, eksempelvis er det enkelte forskjeller i beregningsmetodene på en trafikkskadesak og en yrkesskadesak.

En erfaren erstatningsadvokat er også vant til å forhandle med forsikringsselskapene og til å forholde seg til de ulike triksene som forsikringsselskapene gjerne prøver seg på for å tvinge frem en dårlig erstatningsløsning for deg. Erstatningsadvokaten bør også vite hvilke spesialister du bør styre unna når det skal utarbeides en spesialisterklæring i saken din.

Til slutt vil også en erstatningsadvokat ha en tilhørighet til fagmiljøet – det vil si både med andre erstatningsadvokater og med saksbehandlere og advokater på forsikringssiden. Dette gjør at han eller hun både holder seg oppdatert på jussen og nye anførsler, og har kontakten som tilsier at erstatningsadvokaten kan fremforhandle gunstige løsninger for deg. Spør derfor advokaten du skal engasjere om hvor mye han eller hun jobber med personskadesaker før du bestemmer deg for å bruke vedkommende til din sak.

Erstatningsrett

28. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Erstatningsrett kan romme flere sider av samfunnet, både i forhold til næringsliv og privatpersoner. Man kan få krav på erstatning ved kontraktsbrudd eller ved at noen gjør straffbare handlinger mot en. I denne bloggen så menes imidlertid personskadeerstatningsrett når det snakkes om erstatningsrett. Erstatningsretten i disse sakene omfatter erstatning etter yrkesskade, trafikkskade, pasientskade eller voldsofferhendelser.

I peronskadeerstatningsretten er det tre sentrale vilkår som man må være oppmerksom på:

Det må foreligge et ansvarsgrunnlag
Det må foreligge et økonomisk tap
Det må foreligge årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet.

I disse tre sentralen vilkårene er det en stor mengde underproblemstillinger, som ikke alle vil være like aktuelle i alle personskadesaker. Særlig er det mange kompliserte problemstillinger ved whiplash eller nakkesleng. Erstatningsretten er også under stadig utvikling gjennom rettspraksis og da særlig Høyesteretts praksis. Et godt eksempel på dette er Høyesteretts dom i storkammer fra desember 2014 om kapitaliseringsrenten. Dette gjør at erstatningsretten er et komplisert fagområde, og det er advokater som spesialiserer seg på området. Skal du engasjere en advokat i en personskadesak, så vil jeg helt klart anbefale at du kontakter en advokat som er dyktig på fagområdet erstatningsrett – da øker du muligheten for at du til slutt blir sittende med riktig erstatning etter personskaden din.

Erstatning for fremtidig inntektstap

28. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Erstatning for fremtidig inntektstap dekker det inntektstapet du kommer til å få etter oppgjørstidspunktet. Ettersom erstatningen skal sette deg i samme økonomiske posisjon som om ulykken ikke hadde skjedd, vil erstatning for lidt inntektstap i trafikkskadesaker tilsvare differansen mellom de inntektene du faktisk vil få etter skaden og de inntektene du ville fått dersom skaden tenkes borte. Ettersom du vil få erstatningen utbetalt som en engangserstatning så foretas det en neddiskontering av erstatningssummen. Dette er fordi det forventes at du investerer og forvalter erstatningen slik at den varer livet ut, og at du har oppnår en årlig gevinst som er gjenspeilet i kapitaliseringsrenten. I yrkesskadesaker beregnes dette etter en standardisert beregningsmåte til en grunnerstatning.

Det er svært vanskelig å si noe med sikkerhet om hvordan den fremtidige inntektssituasjonen vil bli, og partene er henvist til å foreta en kvalifisert gjetning ved denne erstatningen. Til hjelp for dette innhentes som regel en spesialisterklæring fra en spesialist som vurderer hvilke skader du har etter ulykken og hvordan disse mest sannsynlig vil påvirke deg i tiden som kommer. I praksis er også arbeidsevneutredning fra NAV, og evt. andre NAV-tiltak av stor betydning når man skal prøve å fastsette ditt fremtidige inntektstap.

Valg av spesialist er helt avgjørende for hvordan spesialisterklæringen blir. Noen leger er mer eller mindre i lomma på forsikringsselskapene, og konkluderer nesten aldri i favør av den skadelidte. Disse er det veldig viktig å unngå, og du må passe på at du forhører deg med en advokat som har god kjennskap til dette erstatningsområdet før du aksepterer noe forslag fra forsikringsselskapet på valg av spesialist. Blir du lurt her, får du ingen erstatning.

Erstatning for lidt inntektstap

28. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Erstatning for lidt inntektstap dekker det inntektstapet du allerede har opplevd. Ettersom erstatningen skal sette deg i samme økonomiske posisjon som om ulykken ikke hadde skjedd, vil erstatning for lidt inntektstap tilsvare differansen mellom de inntektene du faktisk har etter skaden og de inntektene du ville hatt dersom skaden tenkes borte. Svært mange av de som får alvorlige personskader er i alle fall i perioder ikke i stand til å jobbe som før. Det første året vil normalt bli dekket fullt ut gjennom sykepengeutbetalinger, men etter dette går man over på arbeidsavklaringspenger hvis den skadelidte fortsatt ikke er i stand til å jobbe. Arbeidsavklaringspenger utgjør bare 66% av den ordinære inntekten, og denne inntektsnedgangen er ofte vanskelig å håndtere.

Forsikringsselskapet plikter etter loven å erstatte lidt inntektstap fortløpende med á konto erstatningsutbetalinger ved trafikk- og yrkesskader. I praksis drøyer forsikringsselskapene alltid lengs mulig med å foreta slike utbetalinger, og betaler heller ikke alltid ut det du har krav på i de á konto utbetalingene som gjøres. På denne måten vil selskapene gjøre deg desperat til å akseptere et sluttoppgjør til slutt, slik at du endelig kan få kommet á jour med dine utgifter. Hvis du er midt oppi et personskadeerstatningsoppgjør, så må du derfor passe på at du ikke påtar deg nye eller unødvendige utgifter og blir sårbar for forsikringsbransjens taktikker på dette området.

Hvis du får en á konto erstatningsutbetaling som er merket som lidt inntektstap, vil forsikringsselskapet oppgi dette til beskatning for deg ved årsskiftet. Det du har mottatt i utbetaling er brutto lønn, og du må derfor passe på at du setter av på en høyrentekonto en andel av utbetalingen til å møte skattekrav på dette beløpet.

Hvor mye kan jeg få i erstatning?

28. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Hvor mye kan jeg få i erstatning, er det mange som spør seg når de blir utsatt for en personskade. Spørsmålet om hvor mye man kan få i erstatning er det umulig å svare generelt på. Bakgrunnen for det er at erstatning ved personskade skal utmåles individuelt, og ut ifra den enkeltes økonomiske tap. Dette gjelder både ved trafikkskader og yrkesskader.

Erstatningsberegningen er forenklet slik at man går inn og sammenligner den økonomiske situasjonen med og uten skaden, og krever differansen mellom disse to erstattet fra skadevolder, eller det ansvarlige forsikringsselskap. Du må derfor som skadelidt passe på at du tar vare på alle kvitteringer på utgifter du har etter ulykken, slik at du kan sende disse inn til forsikringsselskapet med krav om refusjon. Hvis du har mulighet til å få dekket utgiftene dine gjennom f.eks. NAV, så plikter du å undersøke dette før du sender kravet til forsikringsselskapet.

For inntektstapet, kan det lønne seg å spørre arbeidsgiver om en bekreftelse på hva du ville ha tjent hvis ulykken tenkes borte. Pass her på at alle overtidstillegg mv kommer med i tallgrunnlaget som arbeidsgiver utarbeider. Ved trafikkskader vil en slik bekreftelse få betydning også for det fremtidige inntektstapet, mens ved yrkesskader vil dette beregnes etter reglene for grunnerstatning.

Hvis du har krav på erstatning fra flere erstatningsordninger, f.eks. fordi trafikkskaden også er en yrkesskade, så vil du ikke ha krav på flere erstatningsutbetalinger for de samme postene. Dette er fordi forsikringsordninger ofte samordnes for å forhindre at den skadelidte får dobbelt erstatning, og man vil således ikke kunne få eksempelvis inntektstapet sitt erstattet mer enn én gang.

Lidt tap for arbeid i hjemmet

22. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Arbeid i hjemmet skal erstattes på samme måte som annet inntektstap. Det er den tapte evnen til å utføre arbeid i hjemmet som skal erstattes, og det spiller dermed ingen rolle om du faktisk har hatt utgifter tilknyttet dette eller om du har latt venner og familie hjelpe til med arbeid i hjemmet du ikke lenger er i stand til å gjøre. Bakgrunnen for dette er at man ikke ønsker at en skadelidt skal leve på sine omgivelsers “nåde”, men ha mulighet til å kjøpe den bistanden som trengs.

Som regel blir lidt tap for arbeid i hjemmet fastsatt skjønnsmessig, selv om man fint kan beregne dette etter antall timer man trenger bistand og til hvilken kostnad. En slik, konkret beregning blir som regel langt høyere enn en rent skjønnsmessig beregningsmåte, og det er dermed mye vanskeligere å få et forsikringsselskap med på en slik løsning. Merk at det vil bli stilt krav om at du og din familie innretter seg, slik at du må akseptere å bruke lengre tid enn før på arbeid i hjemmet, og likeledes må din ektefelle akseptere å gjøre mer enn tidligere. Dette omtales juridisk som en inntretningsplikt, og skal sørge for at tapet begrenses slik at den som har forårsaket skaden ikke skal få et for stort erstatningskrav.

Arbeid i hjemmet ble tidligere omtalt som “husmortap”, men er nå akseptert som en selvstendig erstatningspost på lik linje med inntektstapet. Ved lidt tap for arbeid i hjemmet så beregnes erstatningsposten som et tillegg til inntektstapet både ved trafikkskade– og yrkesskadesaker. Annerledes er det dersom man skal ha erstatning for fremtidig tap for arbeid i hjemmet.

Fremtidig tap for arbeid i hjemmet

22. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Arbeid i hjemmet skal erstattes på samme måte som annet inntektstap. Det er vanlig at man deler dette inn i lidt tap for arbeid i hjemmet og fremtidig tap for arbeid i hjemmet. Det er som regel oppgjørstidspunktet – det vil si tidspunktet for når erstatningen blir utbetalt – som er skjæringstidspunktet for når tapet blir regnet for henholdsvis lidt og fremtidig tap.

Arbeid i hjemmet ble tidligere omtalt som “husmortap”, men er nå akseptert som en selvstendig erstatningspost på lik linje med inntektstapet. Dette var opprinnelig og historisk nærmest et politisk grep for å likestille kvinners arbeid i hjemmet med mannens lønnede arbeid, slik arbeidsfordelingen en gang var mellom kjønnene. Denne innfallsvinkelen har imidlertid fått utilsiktede virkninger i yrkesskadesaker ved at forsikringsbransjen har fått arbeid i hjemmet inn som en del av grunnerstatningen. Det ble imidlertid ikke gjort noe med beregningsgrunnlaget for grunnerstatningen, slik at i yrkesskadesaker blir i praksis ikke fremtidig arbeid i hjemmet erstattet.

I trafikkskadesaker er imidlertid fremtidig tapt evne til arbeid i hjemmet erstattet i tillegg til inntektstapet – forstå forskjellsbehandlingen den som kan.

Erstatning for pensjonstap

21. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Pensjonstap skal erstattes på lik linje med andre erstatningsposter ved personskade. Et pensjonstap betinger imidlertid at du har et inntektstap, og dermed får redusert antallet pensjonspoeng. Dette vil igjen medføre at du vil få mindre utbetalt i pensjon, og ved dette oppstår pensjonstapet som man også skal ha erstatning for.

Det er vanskelig å beregne pensjonstapet med noen grad av nøyaktighet. Dette har sammenheng med at pensjonsordningen kan endre seg et utall ganger før den skadelidte blir pensjonist. Man må derfor forutsette at ordningen vil være nogenlunde slik den er idag og foreta beregning derfra.

Erstatningen for pensjonstap vil så bli neddiskontert fordi den betales som en engangserstatning flere år før tapet faktisk oppstår. Det forutsettes at den skadelidte investerer erstatningen og får avkastning på denne. Høyesterett har i en dom i desember 2014 bestemt at den skadelidte må oppnå en årlig avkastning på 4%, og har latt dette gjenspeile seg i kapitaliseringsrenten som legges til grunn for neddiskonteringen.

I dagens marked er dette en alt for høy rente, og i realiteten har Høyesterett derfor bestemt at den som er skadelitt ikke skal få full erstatning. Dette viser hvilken gjennomslagskraft forsikringsselskapene har i domstolsapparatet, og hvor vanskelig det er for en enkeltperson å nå gjennom for slike krefter.