Page 2 of 6

Whiplash symptomer

14. May 2015 / lovmann / 0 Comments

Whiplash skjer når man får overstrekning og forstuving av bløtdelene i halshvirvelsøylen på grunn av en plutselig kraftpåvirkning av halsens og nakkens bløtdeler. Den akutte whiplash kan betraktes som en forstuing av nakken. En whiplash skjer gjerne i trafikkulykker, ved kollisjoner hvor et kjøretøy blir påkjørt bakfra, fra siden eller forfra.

De aller fleste som utsettes for en whiplash blir helt bra etter en tid. Noen får imidlertid langvarige problemer etter Whiplash og utvikler varige plager. Dette er en tilstand som ikke har objektivt påvisbare funn, og som man derfor fortsatt diskuterer årsaken til, og utviklingen rundt.

Hvilke symptomer har man ved whiplash?

De hyppigste plagene etter en whiplash er nakkesmerter, hodepine og stivhet i nakkemuskulaturen de første dagene etter uhellet. For de aller fleste vil smertene og stivheten i nakken avta i løpet et par dager eller få uker.

Noen vil få kvalme eller kaste opp i den første perioden. Hvis du har sterke smerter i hode eller nakke, eller sovende/stikkende fornemmelser eller smerter i skulderen/armen, bør du også oppsøke lege. Dette gjelder også hvis armen føles tung.

Husk at du også må oppsøke lege tidlig og ofte hvis du får whiplash og skal søke erstatning, fordi forsikringsselskapene ellers vil hevde at symptomene dine i nakken må skyldes andre ting enn whiplash.

Hvordan diagnostiseres whiplash?

Whiplash kan ikke sees på MR-scanning, CT-scanning eller ved hjelp av andre billeddiagnostiske undersøkelser, og derfor sier man at det ikke er noen objektivt konstaterbare funn ved whiplash. Som regel diagnostiseres whiplash derfor på bakgrunn av skademekanismens art og pasientens symptomer. Dette kan være symtomer som:

Nakkeplager:

Smerter i nakken.
Muskel- og skjelettforstyrrelser.
Nedsatt bevegelighet i nakken, ømme områder.

Neurologiske utfall:

Svekkede reflekser.
føleforstyrrelser.
nedsatt kraft.

Varige symptomer på whiplash

Det er heldigvis ikke mange som har vedvarende symptomer etter et whiplashtraume. De som utvikler et slikt whiplashsyndrom opplever imidlertid symptomer som hodepine, nakkesmerter, nedsatt bevegelighet i nakken, murring i armene, korsryggsmerter, tretthet, hukommelses- og læringsproblemer, søvnforstyrrelser og manglende seksuell lyst.

Yrkesskade og advokat

25. April 2015 / lovmann / 0 Comments

Ved yrkesskade kan det lønne seg å engasjere advokat til å hjelpe deg med å få erstatning. Forsikringsselskapene vil som regel forsøke å spare penger og det kan derfor være svært lønnsomt for skadelidt med yrkesskade å bruke advokat som er godt vant til å jobbe med yrkesskadesaker, og dermed godt vant til å forholde seg til forsikringsselskapene og deres fremgangsmåter overfor de skadelidte.

Foruten å velge en advokat med erfaring med yrkesskadesaker, er det viktig at du har tillit til advokaten. Dette tillitsforholdet mellom deg og advokaten er helt sentralt for at samarbeidet skal kunne fungere. Husk at en yrkesskadesak ofte varer over flere år, og at du skal ha et samarbeid med advokaten gjennom hele denne perioden.

Hvilket tidspunkt du skal velge å engasjere advokat vil kunne variere fra sak til sak. Rett etter at yrkesskaden har oppstått, trenger det ikke å være nødvendig å engasjere advokat. På dette tidspunktet er det som regel ikke så mye kontakt med selskapet, og saken er heller ikke så komplisert. Det er i stor grad NAV som dekker det økonomiske tapet, og det er mest fokus på at den skadelidte skal komme seg igjen og bli friskest mulig etter ulykken.

Etter hvert som skaden blir varig, og den skadelidte går over fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger, så får selskapet en mer sentral rolle. Blant annet skal selskapet i denne fasen dekke mellomlegget mellom hva den skadelidte mottar i arbeidsavklaringspenger og det vedkommende ville ha mottatt i lønn dersom yrkesskaden ikke hadde inntruffet. Avhengig av hvor mye dette mellomlegget er på, jo mer penger vil det være for selskapet å betale til den med yrkesskade – og jo vanskeligere kan det være å forholde seg til forsikringsselskapet. Mange skadelidte velger denne fasen som tidspunktet å engasjere advokat på – rett og slett fordi forsikringsselskapet ikke betaler det de skal.

Mange skadelidte har imidlertid en fin tone med selskapet også i denne fasen. Hvis det er en klar skade, vil forsikringsselskapene som regel være greie å ha med å gjøre også mens den skadelidte mottar arbeidsavklaringspenger etter yrkesskaden.

Om det ikke allerede er engasjert advokat på et tidligere tidspunkt, så må dette i alle fall gjøres når det er snakk om å engasjere spesialist for å vurdere hvilke varige skader yrkesskaden har medført. En advokat som jobber mye med yrkesskader vil vite hvilke spesialister man må unngå, og dette vil være helt avgjørende for hvilken erstatning den skadelidte vil få. Hvis du i denne fasen har en advokat som ikke er vant til å jobbe med yrkesskadesaker, kan du få en spesialist som er svært forsikringsvennlig og som dermed kan ødelegge saken din.

Hvis du ikke har advokat som hjelper deg med yrkesskadesaken din når spesialist skal velges, så må du sørge for at du får en erfaren erstatningsadvokat nå.

Nakkesleng som yrkesskade

18. April 2015 / lovmann / 0 Comments

En nakkesleng kan være en yrkesskade hvis du får nakkeslengskaden mens du er på jobb. Det mest typiske vil være der en yrkessjåfør, f.eks. drosjesjåfør, på jobben blir påkjørt bakfra og utsettes for den piskesnertbevegelsen som kjennetegner nakkesleng. Ved å få dette godkjent som en yrkesskade, vil drosjesjåføren kunne velge om han vil ha erstatning etter reglene for yrkesskade eller trafikkskade. Her er det nemlig noen forskjeller i erstatningsberegningen som kan medføre at det utbetales forskjellige erstatningsbeløp, alt etter hvilken erstatningsordning som velges.

En nakkeslengskade kan være en betydelig belastning, og hvis plagene ikke forsvinner etter hvert som tiden går, kan den være til hinder for at den skadelidte kommer tilbake i arbeid igjen, eller oppnår samme livskvalitet som tidligere.

Det er imidlertid viktig å vite at det er vanskelig å få erstatning etter nakkesleng. Dette er fordi selve nakkeslengskaden er vanskelig å påvise, i motsetning til eksempelvis en bruddskade som kan påvises ved røntgen. Forsikringsbransjen har derfor fått domstolene med på at en nakkeslengskade må følge et spesielt forløp for at den skal kunne godkjennes. Dette gjelder også der nakkeslengskaden er en yrkesskade. Har du fått en nakkeslengskade vil du imidlertid ikke få vite hvordan selskapene forventer at skaden utvikler seg, eller hvilke vekt de legger på de ulike bevisene i denne sammenhengen. Dette får de fleste skadelidte vite alt for sent, og mange blir nektet erstatning som en følge av dette. Jeg har imidlertid laget en redegjørelse for hvordan du kan få erstatning ved nakkeslengskader, og denne kan du lese i bloggen.

Personskadeerstatning

8. April 2015 / lovmann / 0 Comments

Personskadeerstatning er et begrep som noen ganger brukes om erstatningskrav etter trafikkskader, yrkesskader eller andre former for personskader som kan utløse et erstatningskrav. En personskadeerstatning kan beregnes forskjellig, alt ettersom hvilken type personskade det er. Særlig er denne forskjellen tydelig i forhold til yrkesskadeerstatning og beregningen av grunnerstatning som gjøres der, og den mer individuelle beregningsmetoden som gjøres ved eksempelvis trafikkskadesaker. Videre er det viktig å merke seg at personskadeerstatningen beregnes individuelt. Dette innebærer at det som utgangspunkt ikke er av betydning hva en annen skadelidt har fått i personskadeerstatning – det er den enkelte skadelidtes tap som skal erstattes, og dette vil variere fra person til person.

Selv om prinsippet for personskadeerstatning er at den skadelidte skal stilles økonomisk som om ulykken ikke hadde skjedd, så viser det seg i praksis at det er veldig vanskelig å finne ut hva dette konkret vil medføre i erstatningsutbetaling for den enkelte. Videre er det ofte nesten umulig å bli enig med forsikringsselskapet i at det resultatet man selv er kommet til, er det den korrekte personskadeerstatningen i den enkelte sak. Dette medfører igjen at det er en relativt omfattende rettspraksis på området, og her er Høyesterettsavgjørelser av sentral betydning for hvordan lovbestemmelsene skal forstås.

Problemet med personskadeerstatning og rettspraksis

Forholdet mellom partene er særdeles skjevt der det er spørsmål om personskadeerstatning og skadevoldersiden er representert gjennom et forsikringsselskap. Forsikringsselskapet har i prinsippet ubegrenset med ressurser det kan bruke i en rettslig prosess, mens den skadelidte gjerne over lang tid har vært uten inntekt og har lite eller ingen penger til å finansiere en rettssak. Dette styrkeforholdet gjør at veldig mange saker om personskadeerstatning aldri når rettsapparatet.

Forsikringsselskapene er også helt sentrale i utvelgelsen av hvilke saker om personskadeerstatning som føres oppover i rettssystemet, og som ved å bli avgjort i Høyesterett kan bli retningsgivende for andre skadesaker senere. Hvis selskapet tror at de kan tape viktige spørsmål i en konkret sak, eller at det er en risiko for at Høyesterett vil uttale seg negativt i en sak om personskadeerstatning, så vil selskapet foretrekke å betale ut en erstatning i den saken framfor å la den gå videre i systemet. De har såpass stor tilgang på erstatningssaker at de kan vente til det kommer en annen sak med de samme spørsmålene, som de vurderer at de lettere kan vinne frem med. Hvis jeg som advokat i en konkret sak får et tilbud om personskadeerstatning som for min klient er gunstig, så plikter jeg å råde min klient til å akseptere tilbudet uavhengig av om jeg mener saken som såden egner seg for Høyesterettsbehandling. På denne måten kjøper selskapene seg ut av vanskelige saker og de kontrollerer i realiteten hvilke saker Høyesterett dømmer i, og dermed også indirekte hvordan rettspraksis utvikler seg.

Rettssikkerhetsmessig er dermed grunnlaget og saksutvalget som Høyesterett har tilgjengelig for sine avgjørelser i saker om personskadeerstatning svært betenkelig.

Erstatning for fremtidige utgifter

6. April 2015 / lovmann / 0 Comments

Du kan kreve erstatning for fremtidige utgifter som du ikke ville hatt dersom ulykken tenkes borte. Erstatning for fremtidige utgifter ligger i utgifter du ser for deg at du vil ha i tiden etter at erstatningen er utbetalt til deg. Du får dermed utbetalt en erstatning som også er ment å dekke et tap du ennå ikke har fått, men som det er sannsynlig at du vil få i tiden som kommer. Ettersom du får erstatningen utbetalt som en engangserstatning i stedet for periodevise utbetalinger, så vil erstatningen bli neddiskontert fordi det forventes at du investerer erstatningen for et slikt fremtidstap og oppnår gevinst på denne slik at den skal vare livet ut. Den gevinsten som det forventes at du oppnår gjenspeiles i kapitaliseringsrenten som erstatningen neddiskonteres med.

Utgangspunktet er at du kan kreve erstatning for alle fremtidge utgifter du har på grunn av personskaden. Det stilles imidlertid opp noen grenser for hvor langt denne erstatningsplikten går når det gjelder fremtidige utgifter. Den viktigste begrensningen ligger i at utgiftene må være rimelige og nødvendige for at de skal kunne kreves erstattet. Vilkåret om rimelig og nødvendig setter begrensninger i hva den skadelidte kan påføre seg av utgifter og likevel få dem erstattet av skadevolder eller forsikringsselskapet. Dette er en skjønnsmessig vurdering, og de nærmere grensene her trekkes i stor grad av rettspraksis.

Hvis de fremtidige utgiftene kan bli dekket gjennom de offentlige systemene, slik som eksempelvis NAV, så vil forsikringsselskapene forvente at man søker om slik dekning før det vil vurdere å betale erstatning for disse utgiftene. Dette har særlig betydning ved behandlingsutgifter knyttet til yrkesskader, hvor den offentlige dekningen er særlig god.

Jo mer nødvendig en fremtidig utgift er for deg i behandlingsøyemed, jo lettere er det å få aksept for at utgiften skal erstattes. Hvis de fremtidige utgiftene dine bærer mer preg av å være mer sosiale kostnader og ikke medisinsk nødvendige, så vil forsikringsselskapene være vanskeligere å få til å betale erstatning for utgiftene. Noen ganger kan det være lettere å be selskapet om å dekke en fremtidig utgift i et begrenset antall år fremover, framfor å be om full betaling for alle årene fremover.

Whiplash som yrkesskade

6. April 2015 / lovmann / 0 Comments

Whiplash som yrkesskade kan eksempelvis oppstå der hvor den skadelidte blir påkjørt bakfra mens vedkommende kjører et ærend i arbeid. Det trenger ikke nødvendigvis være en påkjørsel bakfra, men det er oftest dette som forårsaker den piskesnertbevegelsen som kjennetegner en whiplash-skade. For at whiplash skal være en yrkesskade, må den imidlertid skje mens du er i arbeid. For eksempel vil det ikke regnes som noen yrkesskade hvis du får whiplash mens du er på vei til eller fra jobb. Men hvis du får whiplash som yrkesskade, så innebærer det at du har en personskade som er både en trafikkskade og en yrkesskade.

Hvis du får en whiplash som også er godkjent som en yrkesskade, så innebærer det at du kan velge den erstatningsordningen som gir deg best erstatning, om det enten er erstatning etter reglene for trafikkskade eller yrkesskade. Du må velge den totalløsningen som gir deg best erstatning – og kan dermed ikke velge dette for de enkelte erstatningspostene. Dette følger av rettspraksis i Høyesterett. Som regel vil du ikke vite hvilken erstatningsmessige løsning du er best tjent med før det har gått litt tid etter skaden inntraff. Derfor må du passe på at du melder skaden til begge forsikringsordningene, slik at valgmulighetene fortsatt er åpne for deg når tiden er kommet for å få sluttutbetalingen. Du må også passe på at yrkesskaden din blir meldt til NAV slik at du kan få dekket utgifter gjennom det offentliges stønadsordninger og slik at du kan søke om ménerstatning gjennom NAV.

Det vil som regel være forsikringsselskapet som er ansvarlig for trafikkskaden som vil ha ansvaret for å utrede skaden, selv om det er at annet forsikringsselskap som er ansvarlig for yrkesskadeforsikringen. Utbetalingen vil også gjøres av trafikkskadeselskapet selv om du skulle velge å få utbetalingen knyttet til yrkesskadedekningen. Forsikringsselskapene vil så gjøre opp seg imellom, og uten at dette skal påvirke deg.

Erstatning for påførte utgifter

31. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Påførte utgifter som du ikke ville hatt dersom ulykken tenkes borte, skal i utgangspunktet erstattes av den som har forårsaket skaden. Dette gjelder for alle påførte utgifter du har på grunn av personskaden – disse kan du kreve erstatning for. Det stilles imidlertid opp noen grenser for hvor langt denne erstatningsplikten går når det gjelder påførte utgifter.

Den sentrale skranken ligger i at utgiftene må være rimelige og nødvendige for at de skal kunne kreves erstattet. Vilkåret om rimelig og nødvendig setter begrensninger i hva den skadelidte kan påføre seg av utgifter og likevel få dem erstattet av skadevolder eller forsikringsselskapet. Som eksempel kan den skadelidte ikke forvente å få erstattet reise til utlandet for kostbar behandling, men må nøye seg med å få behandling i Norge.

Hvis de påførte utgiftene kan bli dekket gjennom de offentlige systemene, slik som eksempelvis NAV, så vil forsikringsselskapene forvente at man søker om slik dekning før man eventuelt krever å få dem erstattet fra forsikringsselskapet. Dette har særlig betydning ved yrkesskader, hvor den offentlige dekningen for behandlingsutgifter er særlig god.

Jo mer nødvendig en påført utgift er for deg i behandlingsøyemed, jo lettere er det å få aksept for at utgiften skal erstattes. Jo lenger du beveger deg fra rent nødvendige behandlingsutgifter, og over i mer sosiale kostnader, jo mindre velvillige vil forsikringsselskapene være i forhold til å betale erstatning for utgiftene. Jeg har også erfart at påførte utgifter lettere dekkes tett inntil skadedagen, men at jo lenger tid det går fra skadedato, jo vanskeligere kan det være å få erstatning for påførte utgifter.

Hva er nakkesleng?

30. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Nakkesleng kan også omtales som piskesnert, og dette beskriver den bevegelsen nakken utsettes for i en ulykke. Nakkesleng kan ofte oppstå ved påkjørsel bakfra, og er dermed en ganske vanlig trafikkskade. Anatomisk er nakken er den mest fleksible delen av ryggraden. Dette gjør også at området er ekstra utsatt for skade. Selv om nakkeslengskader er relativt vanlig ved trafikkulykker, så kjenner man ikke til akkurat hva skadene består i hos dem som får kroniske plager. Denne medisinskfaglige usikkerheten gjør at enkelte leger og spesialister nesten aldri konkluderer med at det foreligger noen nakkeslengskade som gir grunnlag for erstatning. Skal du ha håp om å få en erstatningsutbetaling ved nakkesleng, må du derfor være veldig klar over hvordan du skal forholde deg til både leger og forsikringsselskap, og dette kan du leser mer om i innlegget om hvordan du får erstatning ved nakkesleng.

De vanligste symptomene ved nakkesleng er

Smerter i nakken med stivhet i musklene.
Svimmelhet.
Hodepine.
Konsentrasjonsvansker
Smerter som stråler ut i kjeve, skuldre og armer.
Synsforstyrrelser.
Engstelse / depresjon.

De aller fleste som får en nakkeslengskade blir heldigvis helt friske igjen. Hvis du har fått en alvorlig nakkeslengskade bør du imidlertid vurdere å kontakte advokat for å få bistand opp mot forsikringsselskapet. En personskadesak om nakkesleng er komplisert, og det er en klar fordel å få god bistand fra et tidlig tidspunkt.

Hva er whiplash?

30. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Whiplash oppstår hvis hodet ditt plutselig kastes hardt frem og tilbake, som i en piskesnert. Denne skademekanismen kalles nakkesleng (whiplash) og oppstår hyppig ved bilulykker, og da særlig ved påkjørsel bakfra. Whiplash er dermed en relativt vanlig trafikkskade. En whiplash er imidlertid ikke noen objektivt konstaterbar skade, slik som eksempelvis en bruddskade. Det er derfor vanskeli gå påvise en whiplash, og dermed også vanskelig å få erstatning for en slik skade.

Hvis du har fått whiplash, så er nakken stiv og smertefull, særlig når du beveger den. Smerten vil ofte kjennes verre dagen etter skaden enn på selve skadedagen, og vanlige symptomer for whiplash er:

Nakkestivhet
Hodepine
Konsentrasjonsvansker og irritabilitet
Smerter i skulder eller mellom skulderbladene
Smerter i korsryggen
Svimmelhet, øresus, eller synsforstyrrelser.

Hvis du tror du har fått en whiplash-skade, må du sørge for at du oppsøker lege med en gang, og innen 72 timer fra ulykken skjedde. Oppsøk også lege jevnlig etter dette slik at du får nedtegnet i journalen hvilke plager du opplever. Hvis du ikke gjør dette, vil du normalt ikke få erstatning for whiplash-skaden din – uansett hvor plaget du er.

Spesialisterklæring

30. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Spesialisterklæring er nødvendig ved alvorlige personskadesaker, og vil ofte være helt avgjørende for hvilket erstatningsoppgjør du vil få fra forsikringsselskapet. Ved trafikkskader og yrkesskader er det vanlig at forsikringsselskapet og skadelidtes advokat samarbeider med å finne en spesialist som kan lage spesialisterklæring. Ettersom spesialisterklæringen er så avgjørende for erstatningssaken, så er det viktig at du i denne fasen bruker en advokat som vet hvilke spesialister du ikke skal bruke i saken din. Enkelte spesialister er nemlig sammensatt slik at de nesten aldri konkluderer med at en skade er kommet til ved en ulykke som forsikringsselskapet har ansvaret for. Lege-etisk er det svært betenkelig at noen spesialister velger side på en slik måte, men det er en realitet som du som skadelidt må forholde deg til.

Spesialisterklæringen vil være en vurdering av hvilke skader du har fått etter ulykken du ble utsatt for. Den vil vurdere årsakssammenhengen mellom ulykken og plagene dine, samt også omfanget av skadene dine. Årsakssammenghengsvurderingen i nakkeslengskader (whiplash) er mer komplisert enn ved eksempelvis bruddskader, og her må du være veldig bevisst på hvordan du forholder deg overfor leger og forsikringsselskap.

Du kan lese mer om hvordan du får erstatning ved whiplash/nakkesleng her.

Når spesialisterklæringen foreligger, har partene som regel det de trenger for å kunne foreta den nærmere erstatningsberegningen i saken din. Det er dermed først når spesialisterklæringen er innhentet at en personskadesak er moden for sluttoppgjør.