Tag: Trafikkskade

Trafikkskade er en personskade som oppstår i trafikken

Erstatningsrett

Erstatningsrett kan romme flere sider av samfunnet, både i forhold til næringsliv og privatpersoner. Man kan få krav på erstatning ved kontraktsbrudd eller ved at noen gjør straffbare handlinger mot en. I denne bloggen så menes imidlertid personskadeerstatningsrett når det snakkes om erstatningsrett. Erstatningsretten i disse sakene omfatter erstatning etter yrkesskade, trafikkskade, pasientskade eller voldsofferhendelser.

I peronskadeerstatningsretten er det tre sentrale vilkår som man må være oppmerksom på:

  • Det må foreligge et ansvarsgrunnlag
  • Det må foreligge et økonomisk tap
  • Det må foreligge årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet.

I disse tre sentralen vilkårene er det en stor mengde underproblemstillinger, som ikke alle vil være like aktuelle i alle personskadesaker. Særlig er det mange kompliserte problemstillinger ved whiplash eller nakkesleng. Erstatningsretten er også under stadig utvikling gjennom rettspraksis og da særlig Høyesteretts praksis. Et godt eksempel på dette er Høyesteretts dom i storkammer fra desember 2014 om kapitaliseringsrenten. Dette gjør at erstatningsretten er et komplisert fagområde, og det er advokater som spesialiserer seg på området. Skal du engasjere en advokat i en personskadesak, så vil jeg helt klart anbefale at du kontakter en advokat som er dyktig på fagområdet erstatningsrett – da øker du muligheten for at du til slutt blir sittende med riktig erstatning etter personskaden din.

Erstatning for fremtidig inntektstap

Erstatning for fremtidig inntektstap dekker det inntektstapet du kommer til å få etter oppgjørstidspunktet. Ettersom erstatningen skal sette deg i samme økonomiske posisjon som om ulykken ikke hadde skjedd, vil erstatning for lidt inntektstap i trafikkskadesaker tilsvare differansen mellom de inntektene du faktisk vil få etter skaden og de inntektene du ville fått dersom skaden tenkes borte. Ettersom du vil få erstatningen utbetalt som en engangserstatning så foretas det en neddiskontering av erstatningssummen. Dette er fordi det forventes at du investerer og forvalter erstatningen slik at den varer livet ut, og at du har oppnår en årlig gevinst som er gjenspeilet i kapitaliseringsrenten.  I yrkesskadesaker beregnes dette etter en standardisert beregningsmåte til en grunnerstatning.

Det er svært vanskelig å si noe med sikkerhet om hvordan den fremtidige inntektssituasjonen vil bli, og partene er henvist til å foreta en kvalifisert gjetning ved denne erstatningen. Til hjelp for dette innhentes som regel en spesialisterklæring fra en spesialist som vurderer hvilke skader du har etter ulykken og hvordan disse mest sannsynlig vil påvirke deg i tiden som kommer. I praksis er også arbeidsevneutredning fra NAV, og evt. andre NAV-tiltak av stor betydning når man skal prøve å fastsette ditt fremtidige inntektstap.

Valg av spesialist er helt avgjørende for hvordan spesialisterklæringen blir. Noen leger er mer eller mindre i lomma på forsikringsselskapene, og konkluderer nesten aldri i favør av den skadelidte. Disse er det veldig viktig å unngå, og du må passe på at du forhører deg med en advokat som har god kjennskap til dette erstatningsområdet før du aksepterer noe forslag fra forsikringsselskapet på valg av spesialist. Blir du lurt her, får du ingen erstatning.

Erstatning for lidt inntektstap

Erstatning for lidt inntektstap dekker det inntektstapet du allerede har opplevd. Ettersom erstatningen skal sette deg i samme økonomiske posisjon som om ulykken ikke hadde skjedd, vil erstatning for lidt inntektstap tilsvare differansen mellom de inntektene du faktisk har etter skaden og de inntektene du ville hatt dersom skaden tenkes borte. Svært mange av de som får alvorlige personskader er i alle fall i perioder ikke i stand til å jobbe som før. Det første året vil normalt bli dekket fullt ut gjennom sykepengeutbetalinger, men etter dette går man over på arbeidsavklaringspenger hvis den skadelidte fortsatt ikke er i stand til å jobbe. Arbeidsavklaringspenger utgjør bare 66% av den ordinære inntekten, og denne inntektsnedgangen er ofte vanskelig å håndtere.

Forsikringsselskapet plikter etter loven å erstatte lidt inntektstap fortløpende med á konto erstatningsutbetalinger ved trafikk- og yrkesskader. I praksis drøyer forsikringsselskapene alltid lengs mulig med å foreta slike utbetalinger, og betaler heller ikke alltid ut det du har krav på i de á konto utbetalingene som gjøres. På denne måten vil selskapene gjøre deg desperat til å akseptere et sluttoppgjør til slutt, slik at du endelig kan få kommet á jour med dine utgifter. Hvis du er midt oppi et personskadeerstatningsoppgjør, så må du derfor passe på at du ikke påtar deg nye eller unødvendige utgifter og blir sårbar for forsikringsbransjens taktikker på dette området.

Hvis du får en á konto erstatningsutbetaling som er merket som lidt inntektstap, vil forsikringsselskapet oppgi dette til beskatning for deg ved årsskiftet. Det du har mottatt i utbetaling er brutto lønn, og du må derfor passe på at du setter av på en høyrentekonto en andel av utbetalingen til å møte skattekrav på dette beløpet.

Hvor mye kan jeg få i erstatning?

Hvor mye kan jeg få i erstatning, er det mange som spør seg når de blir utsatt for en personskade. Spørsmålet om hvor mye man kan få i erstatning er det umulig å svare generelt på.  Bakgrunnen for det er at erstatning ved personskade skal utmåles individuelt, og ut ifra den enkeltes økonomiske tap. Dette gjelder både ved trafikkskader og yrkesskader.

Erstatningsberegningen er forenklet slik at man går inn og sammenligner den økonomiske situasjonen med og uten skaden, og krever differansen mellom disse to erstattet fra skadevolder, eller det ansvarlige forsikringsselskap. Du må derfor som skadelidt passe på at du tar vare på alle kvitteringer på utgifter du har etter ulykken, slik at du kan sende disse inn til forsikringsselskapet med krav om refusjon. Hvis du har mulighet til å få dekket utgiftene dine gjennom f.eks. NAV, så plikter du å undersøke dette før du sender kravet til forsikringsselskapet.

For inntektstapet, kan det lønne seg å spørre arbeidsgiver om en bekreftelse på hva du ville ha tjent hvis ulykken tenkes borte. Pass her på at alle overtidstillegg mv kommer med i tallgrunnlaget som arbeidsgiver utarbeider. Ved trafikkskader vil en slik bekreftelse få betydning også for det fremtidige inntektstapet, mens ved yrkesskader vil dette beregnes etter reglene for grunnerstatning.

Hvis du har krav på erstatning fra flere erstatningsordninger, f.eks. fordi trafikkskaden også er en yrkesskade, så vil du ikke ha krav på flere erstatningsutbetalinger for de samme postene. Dette er fordi forsikringsordninger ofte samordnes for å forhindre at den skadelidte får dobbelt erstatning, og man vil således ikke kunne få eksempelvis inntektstapet sitt erstattet mer enn én gang.

Lidt tap for arbeid i hjemmet

Arbeid i hjemmet skal erstattes på samme måte som annet inntektstap.  Det er den tapte evnen til å utføre arbeid i hjemmet som skal erstattes, og det spiller dermed ingen rolle om du faktisk har hatt utgifter tilknyttet dette eller om du har latt venner og familie hjelpe til med arbeid i hjemmet du ikke lenger er i stand til å gjøre. Bakgrunnen for dette er at man ikke ønsker at en skadelidt skal leve på sine omgivelsers “nåde”, men ha mulighet til å kjøpe den bistanden som trengs.

Som regel blir lidt tap for arbeid i hjemmet fastsatt skjønnsmessig, selv om man fint kan beregne dette etter antall timer man trenger bistand og til hvilken kostnad. En slik, konkret beregning blir som regel langt høyere enn en rent skjønnsmessig beregningsmåte, og det er dermed mye vanskeligere å få et forsikringsselskap med på en slik løsning.  Merk at det vil bli stilt krav om at du og din familie innretter seg, slik at du må akseptere å bruke lengre tid enn før på arbeid i hjemmet, og likeledes må din ektefelle akseptere å gjøre mer enn tidligere. Dette omtales juridisk som en inntretningsplikt, og skal sørge for at tapet begrenses slik at den som har forårsaket skaden ikke skal få et for stort erstatningskrav.

Arbeid i hjemmet ble tidligere omtalt som “husmortap”, men er nå akseptert som en selvstendig erstatningspost på lik linje med inntektstapet. Ved lidt tap for arbeid i hjemmet så beregnes erstatningsposten som et tillegg til inntektstapet både ved trafikkskade– og yrkesskadesaker. Annerledes er det dersom man skal ha erstatning for fremtidig tap for arbeid i hjemmet.

Kan jeg få erstatning?

Kan jeg få erstatning, er et spørsmål mange stiller seg hvis de får en personskade. Hvis personskaden din er en trafikkskade eller en yrkesskade, er svaret i utgangspunktet ja – men bare i den utstrekning personskaden har gitt deg et økonomisk tap. I Norge er dermed ikke erstatning etter personskade noe man blir rik av, men en ordning som skal sette deg i samme økonomiske posisjon som om du ikkehadde fått den aktuelle personskaden.

Det er noen erstatningsposter som ikke dekker direkte økonomiske tap, og dette er krav om ménerstatning og oppreisning.  De andre erstatningspostene knytter seg til konkrete økonomiske tapsposter du har som følge av personskaden.

Både ved trafikkskader og yrkesskader så vil du ha krav på å få dekket utgifter til advokat, og det vil gjerne lønne seg å kontakte en erstatningsadvokat for å undersøke om du kan ha krav på erstatning for personskaden. En advokat som er spesialisert på personskade- og erstatningsoppgjør vil raskt kunne oppklare for deg om du har en erstatningssak å gå videre med eller om det er noe du bør la ligge. Det er dessverre alt for mange som ikke kontakter advokat før det er for sent.

Oppreisning

Oppreisning er med unntak av ménerstatning den eneste erstatningsposten som ikke er ment å skulle dekke økonomisk tap. Oppreisning kalles også erstatning for tort og svie, og er således en erstatning for å kompensere den skadelidte for at vedkommende ble utsatt for den aktuelle skaden.  Det er en egen bestemmelse i Skadeserstatningsloven om oppreisning, og den forutsetter bl.a. minst grov uaktsomhet hos skadevolder.

Det kan være aktuelt med oppreisning ved personskade i trafikkskadesaker der den skadelidte blir påkjørt som fotgjenger i et fotgjengerfelt. I disse tilfellene er det forventet at bilisten føger ekstra godt med, og det skal da mindre til før man konkluderer med grov uaktsomhet.

Erstatningsnivåene ved oppreisning er relativt beskjedne, sett hen til hvor alvorlige skader mange får i trafikkulykker. Høyesterett har i det siste lagt opp til at oppreisningserstatningsnivået skal økes, og har bl.a. lagt vekt på at offerets rettslige stilling skal styrkes og ut fra et ønske om at også det å betale oppreisning skal være en straff.

Forsørgertap

Forsørgertap er aktuelt ved alvorlige personskader hvor den skadelidte dør. Dette kan både være alvorlige trafikkulykker og ved alvorlige yrkesskader, og andre typer personskader. Anledningen til å kreve erstatning for forsørgertap følger av skadeserstatningsloven § 3-4. Etter denne bestemmelsen så kan den eller de etterlatte som avdøde ved dødsfallet helt eller delvis forsørget, kreve forsørgertapserstatning.

Forsørgertapserstatning kan etter forholdene tilkjennes selv om den avdøde ikke ved dødsfallet forsørget den etterlatte, forutsatt at denne i nær framtid kunne påregne forsørging.

Forsørgertapserstatning fastsettes under hensyn til forsørgingens omfang og den etterlattes muligheter for selv å bidra til sin forsørging. Erstatningen fastsettes særskilt for hver enkelt erstatningsberettiget.

Erstatning for forsørgertap skal videre dekke vanlige utgifter til gravferden, og for så vidt det finnes rimelig, andre utgifter i anledning av dødsfallet.

Trafikkskade forening

Det finnes en forening for de med trafikkskade og andre former for personskade. Denne het tidligere Landsforeningen for Trafikkskadde (LTN), men har forandret navn til Personskadeforbundet for å vise at det er en forening for alle med personskade, og ikke bare for dem som har trafikkskade.

Organisasjonen ble stiftet i 1984, og har opparbeidet seg lokal- og fylkeslag  over hele landet. Foreningen jobber blant annet rettspolitisk med temaer som er viktige for de skadelidte. Dette gjelder både for erstatningsrett og helserett. Forbundets høyeste myndighet er landsmøtet, som avholdes hvert annet år. Den daglige driften ivaretas av sekretariatet, som har kontorer i Oslo.

Foreningen er også nyttig for advokater som jobber med trafikkskade og erstatningsrett, og besørger et forum for disse til å utveksle erfaringer og synspunkter vedrørende erstatningsrett og personskadejus. Advokatene kan på den måten sikre seg at de har oppdatrt kunnskap og kan yte det beste for sine klienter. Jeg er selv med i den gruppen av erstatningsadvokater som utveksler erfaringer, og vil sterkt anbefale at du finner deg en advokat som har tilgang på denne erfaringsutvekslingen til å jobbe for din erstatningssak.

Trafikkskade og advokat

Har du en trafikkskade og skal fremme krav om erstatning etter denne, så lønner det seg som regel å engasjere advokat til å fremme erstatningskravet for deg. Forsikringsselskapet har stor kompetanse og ubegrensede ressurser, og vil bruke dette til å holde erstatningen så lav som mulig. Hvis du engasjerer en advokat som jobber mye med erstatningskrav etter trafikkskade, så vil vedkommende vite hvilke anførsler selskapet kan vinne frem med og hvilke som du ikke bør akseptere.

Utgiften til advokat skal dekkes av forsikringsselskapet på lik linje med alle andre utgifter du har på grunn av trafikkskaden. Det ligger en begrensning i dekningen i at utgiften må være “rimelig og nødvendig” – denne begrensningen gjelder også for alle andre utgifter du har på grunn av trafikkskade.

Begrensningen om at advokatsalæret må være “rimelig og nødvendig” vil selskapet ofte bruke til å så splid mellom deg og din advokat, ved at selskapet hevder at advokaten din krever for mye i salær. På denne måten håper selskapet at du som skadelidt skal bli nervøs over at du kanskje må dekke noe salær selv, og at advokaten din skal bli nervøs over at han eller hun ikke får betalt for det arbeidet som gjøres. En advokat som er vant til å jobbe med trafikkskade lar seg imidlertid ikke påvirke av selskapets taktikk på dette, og vil prøve å få dekket alle kostnader til seg i forbindelse med utbetalingen av slutterstatning og slik jobber for at du skal slippe å betale for den advokatbistanden som gis.

Uansett vil du som regel få mer i erstatning etter trafikkskaden hvis du bruker advokat enn hvis du ikke gjør det. Derfor bør du ikke være engstelig for å bruke advokat hvis du har fått en trafikkskade.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.