Tag: Grunnerstatning

Grunnerstatning er fremtidig inntektstap ved yrkesskade

Erstatning for fremtidig inntektstap

28. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Erstatning for fremtidig inntektstap dekker det inntektstapet du kommer til å få etter oppgjørstidspunktet. Ettersom erstatningen skal sette deg i samme økonomiske posisjon som om ulykken ikke hadde skjedd, vil erstatning for lidt inntektstap i trafikkskadesaker tilsvare differansen mellom de inntektene du faktisk vil få etter skaden og de inntektene du ville fått dersom skaden tenkes borte. Ettersom du vil få erstatningen utbetalt som en engangserstatning så foretas det en neddiskontering av erstatningssummen. Dette er fordi det forventes at du investerer og forvalter erstatningen slik at den varer livet ut, og at du har oppnår en årlig gevinst som er gjenspeilet i kapitaliseringsrenten. I yrkesskadesaker beregnes dette etter en standardisert beregningsmåte til en grunnerstatning.

Det er svært vanskelig å si noe med sikkerhet om hvordan den fremtidige inntektssituasjonen vil bli, og partene er henvist til å foreta en kvalifisert gjetning ved denne erstatningen. Til hjelp for dette innhentes som regel en spesialisterklæring fra en spesialist som vurderer hvilke skader du har etter ulykken og hvordan disse mest sannsynlig vil påvirke deg i tiden som kommer. I praksis er også arbeidsevneutredning fra NAV, og evt. andre NAV-tiltak av stor betydning når man skal prøve å fastsette ditt fremtidige inntektstap.

Valg av spesialist er helt avgjørende for hvordan spesialisterklæringen blir. Noen leger er mer eller mindre i lomma på forsikringsselskapene, og konkluderer nesten aldri i favør av den skadelidte. Disse er det veldig viktig å unngå, og du må passe på at du forhører deg med en advokat som har god kjennskap til dette erstatningsområdet før du aksepterer noe forslag fra forsikringsselskapet på valg av spesialist. Blir du lurt her, får du ingen erstatning.

Hvor mye kan jeg få i erstatning?

28. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Hvor mye kan jeg få i erstatning, er det mange som spør seg når de blir utsatt for en personskade. Spørsmålet om hvor mye man kan få i erstatning er det umulig å svare generelt på. Bakgrunnen for det er at erstatning ved personskade skal utmåles individuelt, og ut ifra den enkeltes økonomiske tap. Dette gjelder både ved trafikkskader og yrkesskader.

Erstatningsberegningen er forenklet slik at man går inn og sammenligner den økonomiske situasjonen med og uten skaden, og krever differansen mellom disse to erstattet fra skadevolder, eller det ansvarlige forsikringsselskap. Du må derfor som skadelidt passe på at du tar vare på alle kvitteringer på utgifter du har etter ulykken, slik at du kan sende disse inn til forsikringsselskapet med krav om refusjon. Hvis du har mulighet til å få dekket utgiftene dine gjennom f.eks. NAV, så plikter du å undersøke dette før du sender kravet til forsikringsselskapet.

For inntektstapet, kan det lønne seg å spørre arbeidsgiver om en bekreftelse på hva du ville ha tjent hvis ulykken tenkes borte. Pass her på at alle overtidstillegg mv kommer med i tallgrunnlaget som arbeidsgiver utarbeider. Ved trafikkskader vil en slik bekreftelse få betydning også for det fremtidige inntektstapet, mens ved yrkesskader vil dette beregnes etter reglene for grunnerstatning.

Hvis du har krav på erstatning fra flere erstatningsordninger, f.eks. fordi trafikkskaden også er en yrkesskade, så vil du ikke ha krav på flere erstatningsutbetalinger for de samme postene. Dette er fordi forsikringsordninger ofte samordnes for å forhindre at den skadelidte får dobbelt erstatning, og man vil således ikke kunne få eksempelvis inntektstapet sitt erstattet mer enn én gang.

Fremtidig tap for arbeid i hjemmet

22. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Arbeid i hjemmet skal erstattes på samme måte som annet inntektstap. Det er vanlig at man deler dette inn i lidt tap for arbeid i hjemmet og fremtidig tap for arbeid i hjemmet. Det er som regel oppgjørstidspunktet – det vil si tidspunktet for når erstatningen blir utbetalt – som er skjæringstidspunktet for når tapet blir regnet for henholdsvis lidt og fremtidig tap.

Arbeid i hjemmet ble tidligere omtalt som “husmortap”, men er nå akseptert som en selvstendig erstatningspost på lik linje med inntektstapet. Dette var opprinnelig og historisk nærmest et politisk grep for å likestille kvinners arbeid i hjemmet med mannens lønnede arbeid, slik arbeidsfordelingen en gang var mellom kjønnene. Denne innfallsvinkelen har imidlertid fått utilsiktede virkninger i yrkesskadesaker ved at forsikringsbransjen har fått arbeid i hjemmet inn som en del av grunnerstatningen. Det ble imidlertid ikke gjort noe med beregningsgrunnlaget for grunnerstatningen, slik at i yrkesskadesaker blir i praksis ikke fremtidig arbeid i hjemmet erstattet.

I trafikkskadesaker er imidlertid fremtidig tapt evne til arbeid i hjemmet erstattet i tillegg til inntektstapet – forstå forskjellsbehandlingen den som kan.

Hvordan beregnes grunnerstatning?

20. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Grunnerstatning beregnes på en standardisert måte med utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt før yrkesskaden. Dette innebærer at man ikke ser hen til det konkrete, individuelle tapet slik man f.eks. gjør ved erstatning for fremtidig inntektstap etter en trafikkskade. Enkelte vil derfor oppleve at de ikke får full erstatning for sitt fremtidstap når man mottar grunnerstatning etter yrkesskade, mens andre vil oppleve at de får mer enn det de ville ha fått ved en individuell utregning av erstatningskravet.

Hvis du skal ha grunnerstatning beregnet etter 100% ervervsmessig uførhet, så vil grunnerstatningen beregnes slik:

Inntektsgrunnlaget for beregningen:

Grunnerstatning:

	Til og med 7 G	22 G
	Over 7 G til og med 8 G	24 G
	Over 8 G til og med 9 G	26 G
	Over 9 G til og med 10 G	28 G
	Over 10 G	30 G

Du kan ikke oppnå mer enn 30 G ved grunnerstatning. Hvis du har tap utover dette vil du oppleve at yrkesskadeforsikringsloven ikke gir deg full erstatning. Med G menes folketrygdens grunnbeløp.

Hvis ervervsevnen din er mindre enn 100% vil grunnerstatningen reduseres i forhold til reduksjonen i din ervervsevne du har.

I tillegg kommer at erstatning opp- eller nedjusteres etter skadelidtes alder. Er du 45 eller 46 år, svarer erstatningen til grunnerstatningen. For hvert år du er over 46 år, gjøres et fradrag som tilsvarer 5 % av grunnerstatningen. Erstatningen skal likevel utgjøre minst 10 % av grunnerstatningen.

Er du mellom 35-44 år, så forhøyes grunnerstatningen for hvert år du er yngre enn 45 år med 3,5 % . Er du 34 år eller yngre, forhøyes erstatningen for hvert år du er yngre enn 35 år med 2,5 % av grunnerstatningen. I tillegg forhøyes erstatningen med 35 % av grunnerstatningen.

Yrkesskade: Grunnerstatning

20. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Grunnerstatning er betegnelsen for fremtidig inntektstap hvor du har et krav om erstatning etter yrkesskade. Grunnerstatningen beregnes på en forenklet måte i forhold til erstatning for fremtidig inntekstap ved andre personskader, som eksempelvis erstatning etter trafikkskade. Grunnerstatning beregnes forenklet fortalt med utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt før yrkesskaden og med grunnbeløpet i Folketrygden.

Ved 100% ervervsmessig uførhet, vil grunnerstatningen beregnes slik:

Inntektsgrunnlaget for beregningen:

Grunnerstatning:

	Til og med 7 G	22 G
	Over 7 G til og med 8 G	24 G
	Over 8 G til og med 9 G	26 G
	Over 9 G til og med 10 G	28 G
	Over 10 G	30 G

30 G er maksimal erstatning ved grunnerstatningen. Hvis du har tap utover dette vil du oppleve at yrkesskadeforsikringsloven ikke gir deg full erstatning. Med G menes folketrygdens grunnbeløp.

Hvis ervervsevnen din er mindre enn 100% vil grunnerstatningen reduseres i forhold til hvilken reduksjon i ervervsevne du har. Det vil også gjøres en reduksjon eller oppjustering i forhold til alder på skadelidte.

Erstatning

15. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Erstatning i personskadesammenheng er ment å sette den skadelidte i samme økonomisk posisjon som om ulykken ikke hadde skjedd. Dette innebærer at man ved beregning av erstatning sammenligner hvordan den skadelidte har det idag med hvordan man tror den skadelidte mest sannynlig ville hatt det dersom ulykken ikke hadde skjedd. Det er mellomlegget mellom disse to scenariene som den skadelidte har krav på i erstatning.

De vanligste erstatningspostene i personskadesammenheng er:

Advokaten din vil beregne hvilken erstatning du har krav på. Vanligvis skjer en slik erstatningsberegning helt på tampen av personskadesaken, når slutterstatningen skal gjøres opp. Forsikringsselskapet plikter imidlertid å dekke tap fortløpende, etter hvert som det oppstår, slik at du ikke skal være nødt til å vente helt til slutt før du får tilbake f.eks. utgifter du har hatt på grunn av personskaden.

I praksis vil imidlertid selskapet være tilbakeholden med å dekke utgiftene dine fortløpende, og derved sette deg i en økonomisk skvis slik at du føler du er nødt til å akseptere det sluttilbudet på erstatning som selskapet kommer med – selv om dette som regel er lavere enn hva du egentlig har krav på i erstatning. Du bør derfor være tilbakeholden med hvordan du bruker penger så lenge du har en erstatningssak gående, slik at du ikke til slutt havner i en situasjon hvor du må akseptere et erstatningstilbud som ikke dekker tapet ditt.

Yrkesskadeerstatning

13. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Yrkesskadeerstatning kan oppnås av den som får en personskade eller sykdom mens vedkommende er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Dette sikres gjennom Yrkesskadeforsikringsloven. En yrkesskadeerstatning skal som utgangspunkt sikre at den med en yrkesskade ikke skal lide noe økonomisk tap. Yrkesskadeerstatningen vil dermed dekke de vanligste erstatningskravene, slik som ménerstatning, rimelige og nødvendige utgifter og inntektstap.

Ordningen med yrkesskadeerstatning følger av yrkesskadeerstatningsloven, som regulerer arbeidsgivernes plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte, hvilke skader som omfattes av loven og definisjonen av hva som skal anses som en yrkesskade. Yrkesskadeerstatningen beregnes etter lovens ordning, som i hovedtrekk viser til de alminnelige erstatningsreglene som følger av skadeserstatningsloven.

Det viktigste avviket mellom yrkesskadeerstatning og erstatning etter f.eks. trafikkskade, ligger i beregningen av det fremtidige inntektstapet. Når man ved yrkesskadeerstatning skal beregne fremtidig inntektstap, så beregner man det som kalles grunnerstatning. Grunnerstatningen er en mer skjematisk beregning enn det som vanligvis foretas ved personskader, og man følger en egen formel for dette.

Hvis du har fått et tilbud om yrkesskadeerstatning fra et forsikringsselskap, så bør du ta kontakt med advokat for å få vurdert om tilbudet samsvarer med det du har krav på. Utgiften du har til advokat skal som utgangspunkt dekkes av forsikringsselskapet, slik at du har alt å vinne på å konsultere en erstatningsadvokat får du eventuelt aksepterer tilbudet du har fått på yrkesskadeerstatning.

Hva er en yrkesskade?

11. March 2015 / lovmann / 0 Comments

En yrkesskade er i erstatningsrettslig sammenheng en personskade som skjer under arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Dette har fått sitt uttrykk gjennom yrkesskadeforsikringsloven § 10, og det følger av bestemmelsen at dette gjelder både for skader og for enkelte sykdommer. Å få en skade godkjent som yrkesskade har betydning både i forhold til dine forsikringsrettigheter, men også i forhold til dine rettigheter overfor NAV.

Alle arbeidsgivere plikter å ha yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere. Det innebærer at hvis du har fått en yrkesskade, så har du også en forsikringsmessig yrkesskadedekning som skal sikre deg slik at du ikke lider et økonomisk tap selv om yrkesskaden skylle sette deg ute av stand til å jobbe videre. Som eksempel er det fremtidige inntektstapet ditt dekket gjennom det som kalles grunnerstatning.

I tillegg til dette har du krav på særegne yrkesskadefordeler gjennom NAV. Dette viser seg blant annet gjennom at du har krav på ménerstatning og på å få en eventuell uførepensjon beregnet på en mer fordelaktig måte enn hva som er tilfelle for ordinær uførepensjon.

Fordi arbeidsgiver har egen yrkesskadeforsikring for arbeidstakerne sine, så vil ikke et krav om yrkesskadeerstatning påvirke arbeidsgiveren økonomisk på noe vis. Det er forsikringsselskapet som skal betale erstatningen. Arbeidsgiver må imidlertid passe på å melde skaden – både til NAV og til det forsikringsselskapet som har yrkesskadeforsikringen. Selv om arbeidsgiver ikke har yrkesskadeforsikring for sine ansatte, så vil arbeidstakeren være forsikret – men da gjennom Yrkesskadeforsikringsforeningen. I et slikt tilfelle kan arbeidsgiver risikere å få et regresskrav mot seg på grunn av manglende, lovbestemt forsikring.

Yrkesskade grunnerstatning

4. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Grunnerstatning er begrepet man bruker om fremtidig inntektstap ved yrkesskade. Har du en yrkesskade som gir deg tap i inntekt også fremover i tid, så skal erstatningen for dette tapet beregnes etter reglene for grunnerstatning. Dette gir en mer tabellmessig erstatningsberegning, og beregningen er dermed ikke like individuell som tilfellet er med eksempelvis erstatningskrav for fremtidig inntektstap etter trafikkulykker.

Tanken bak en sånn standardisert løsning for grunnerstatningen er at den som får en yrkesskade er tjent med at beregningen gjøres på en ukomplisert måte, og dermed skal kunne få erstatningen hurtigere enn hvis erstatningen beregnes individuelt. Enkelte av de som har fått yrkesskade vil også komme bedre ut av det enn ved en individuell beregning. Mange vil imidlertid oppleve at de ikke får sitt reelle økonomiske tap erstattet fullt ut.

Ved å etablere en slik standardisert beregningsmetode for grunnerstatningen har også selskapene en klar oppfordring til å argumentere for at mest mulig av andre erstatningen skal omfattes av grunnerstatningen. Dette har forsikringsbransjen eksempelvis lykkes med når det gjelder tapt evne til arbeid i hjemmet, som etter rettspraksis anses som en del av grunnerstatningen. Ved trafikkulykker er dette en egen erstatningspost som kommer i tillegg til den individuelt beregnede erstatningen for fremtidig inntektstap.

Den som får en yrkesskade kan dermed risikere at erstatningen ikke dekker helt opp for inntektstapet, og at det i tillegg blir utgifter til å leie inn hjelp i hjemmet som man ikke får erstatning for. Ut fra praksis i Høyesterett den siste tiden, så virker det som at domstolene gjerne vil beholde standardiserte løsninger. For å sikre et mer korrekt erstatningsoppgjør, og at den med en yrkesskade får dekket det faktiske tapet, bør grunnerstatningen derfor økes hvis man skal holde fast ved den.