Tag: Whiplash

Whiplash er en skademekanisme som kan være vanskelig å bevise i ettertid.

Whiplash skade

31. May 2015 / lovmann / 0 Comments

En whiplash skade oppstår gjerne i forbindelse med en påkjørsel bakfra, der den som sitter i bilen foran ikke er forberedt på at det skjer en trafikkulykke. Whiplash skaden inntreffer når nakken får en piskesnertbevegelse som følge av trafikkulykken. Erstatningsmessig kan det imidlertid være vanskelige å få erstatning etter whiplash, fordi det ikke er noen objektivt konstaterbare skader, og forsikringsselskapet vil ofte anføre at whiplashen du har ikke skyldes trafikkulykken hvis du ikke kan dokumentere at whiplash skadeutviklingen din følger en helt konkret oppskrift for whiplash skade.

Beregning av erstatning etter whiplash skade skjer etter de vanlige reglene for erstatningsberegning, og du skal derfor få ditt konkrete tap erstattet etter trafikkulykken. Prinsippet er at man ser hvordan din økonomiske situasjon er etter at du har fått whiplash skaden, og sammenligner dette med hvordan din økonomiske situasjonen mest sannsynlig ville ha utviklet seg dersom du ikke hadde fått whiplash skaden.

Ettersom prosessen med å kreve erstatning etter en whiplash skade er svært komplisert med tanke på å bevise at trafikkulykken har gitt deg en varig trafikkskade, så bør du engasjere advokat tidlig i prosessen. Forsikringsselskapet vil ikke gi deg råd om hvordan du kan bevise at du har fått en whiplash skade, ettersom det vil medføre at selskapet må utbetale erstatning til deg.

En annen årsak til at du bør engasjere advokat ved whiplash skade, er at mange spesialister som forsikringsselskapene bruker til å utrede whiplash skader med gjennomgående konkluderer med at dine plager må skyldes annet enn trafikkulykken. En advokat som jobber mye med personskadesaker vil vite hvilke spesialister du bør holde deg unna, og du bør også derfor forhøre deg med en personskadeadvokat tidlig i prosessen hvis du tror du kan ha en whiplash skade. Hvis forsikringsselskapet allerede har fått styre spesialistvalget, kan det allerede være for sent.

Whiplash symptomer

14. May 2015 / lovmann / 0 Comments

Whiplash skjer når man får overstrekning og forstuving av bløtdelene i halshvirvelsøylen på grunn av en plutselig kraftpåvirkning av halsens og nakkens bløtdeler. Den akutte whiplash kan betraktes som en forstuing av nakken. En whiplash skjer gjerne i trafikkulykker, ved kollisjoner hvor et kjøretøy blir påkjørt bakfra, fra siden eller forfra.

De aller fleste som utsettes for en whiplash blir helt bra etter en tid. Noen får imidlertid langvarige problemer etter Whiplash og utvikler varige plager. Dette er en tilstand som ikke har objektivt påvisbare funn, og som man derfor fortsatt diskuterer årsaken til, og utviklingen rundt.

Hvilke symptomer har man ved whiplash?

De hyppigste plagene etter en whiplash er nakkesmerter, hodepine og stivhet i nakkemuskulaturen de første dagene etter uhellet. For de aller fleste vil smertene og stivheten i nakken avta i løpet et par dager eller få uker.

Noen vil få kvalme eller kaste opp i den første perioden. Hvis du har sterke smerter i hode eller nakke, eller sovende/stikkende fornemmelser eller smerter i skulderen/armen, bør du også oppsøke lege. Dette gjelder også hvis armen føles tung.

Husk at du også må oppsøke lege tidlig og ofte hvis du får whiplash og skal søke erstatning, fordi forsikringsselskapene ellers vil hevde at symptomene dine i nakken må skyldes andre ting enn whiplash.

Hvordan diagnostiseres whiplash?

Whiplash kan ikke sees på MR-scanning, CT-scanning eller ved hjelp av andre billeddiagnostiske undersøkelser, og derfor sier man at det ikke er noen objektivt konstaterbare funn ved whiplash. Som regel diagnostiseres whiplash derfor på bakgrunn av skademekanismens art og pasientens symptomer. Dette kan være symtomer som:

Nakkeplager:

Smerter i nakken.
Muskel- og skjelettforstyrrelser.
Nedsatt bevegelighet i nakken, ømme områder.

Neurologiske utfall:

Svekkede reflekser.
føleforstyrrelser.
nedsatt kraft.

Varige symptomer på whiplash

Det er heldigvis ikke mange som har vedvarende symptomer etter et whiplashtraume. De som utvikler et slikt whiplashsyndrom opplever imidlertid symptomer som hodepine, nakkesmerter, nedsatt bevegelighet i nakken, murring i armene, korsryggsmerter, tretthet, hukommelses- og læringsproblemer, søvnforstyrrelser og manglende seksuell lyst.

Whiplash som yrkesskade

6. April 2015 / lovmann / 0 Comments

Whiplash som yrkesskade kan eksempelvis oppstå der hvor den skadelidte blir påkjørt bakfra mens vedkommende kjører et ærend i arbeid. Det trenger ikke nødvendigvis være en påkjørsel bakfra, men det er oftest dette som forårsaker den piskesnertbevegelsen som kjennetegner en whiplash-skade. For at whiplash skal være en yrkesskade, må den imidlertid skje mens du er i arbeid. For eksempel vil det ikke regnes som noen yrkesskade hvis du får whiplash mens du er på vei til eller fra jobb. Men hvis du får whiplash som yrkesskade, så innebærer det at du har en personskade som er både en trafikkskade og en yrkesskade.

Hvis du får en whiplash som også er godkjent som en yrkesskade, så innebærer det at du kan velge den erstatningsordningen som gir deg best erstatning, om det enten er erstatning etter reglene for trafikkskade eller yrkesskade. Du må velge den totalløsningen som gir deg best erstatning – og kan dermed ikke velge dette for de enkelte erstatningspostene. Dette følger av rettspraksis i Høyesterett. Som regel vil du ikke vite hvilken erstatningsmessige løsning du er best tjent med før det har gått litt tid etter skaden inntraff. Derfor må du passe på at du melder skaden til begge forsikringsordningene, slik at valgmulighetene fortsatt er åpne for deg når tiden er kommet for å få sluttutbetalingen. Du må også passe på at yrkesskaden din blir meldt til NAV slik at du kan få dekket utgifter gjennom det offentliges stønadsordninger og slik at du kan søke om ménerstatning gjennom NAV.

Det vil som regel være forsikringsselskapet som er ansvarlig for trafikkskaden som vil ha ansvaret for å utrede skaden, selv om det er at annet forsikringsselskap som er ansvarlig for yrkesskadeforsikringen. Utbetalingen vil også gjøres av trafikkskadeselskapet selv om du skulle velge å få utbetalingen knyttet til yrkesskadedekningen. Forsikringsselskapene vil så gjøre opp seg imellom, og uten at dette skal påvirke deg.

Hva er whiplash?

30. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Whiplash oppstår hvis hodet ditt plutselig kastes hardt frem og tilbake, som i en piskesnert. Denne skademekanismen kalles nakkesleng (whiplash) og oppstår hyppig ved bilulykker, og da særlig ved påkjørsel bakfra. Whiplash er dermed en relativt vanlig trafikkskade. En whiplash er imidlertid ikke noen objektivt konstaterbar skade, slik som eksempelvis en bruddskade. Det er derfor vanskeli gå påvise en whiplash, og dermed også vanskelig å få erstatning for en slik skade.

Hvis du har fått whiplash, så er nakken stiv og smertefull, særlig når du beveger den. Smerten vil ofte kjennes verre dagen etter skaden enn på selve skadedagen, og vanlige symptomer for whiplash er:

Nakkestivhet
Hodepine
Konsentrasjonsvansker og irritabilitet
Smerter i skulder eller mellom skulderbladene
Smerter i korsryggen
Svimmelhet, øresus, eller synsforstyrrelser.

Hvis du tror du har fått en whiplash-skade, må du sørge for at du oppsøker lege med en gang, og innen 72 timer fra ulykken skjedde. Oppsøk også lege jevnlig etter dette slik at du får nedtegnet i journalen hvilke plager du opplever. Hvis du ikke gjør dette, vil du normalt ikke få erstatning for whiplash-skaden din – uansett hvor plaget du er.

Spesialisterklæring

30. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Spesialisterklæring er nødvendig ved alvorlige personskadesaker, og vil ofte være helt avgjørende for hvilket erstatningsoppgjør du vil få fra forsikringsselskapet. Ved trafikkskader og yrkesskader er det vanlig at forsikringsselskapet og skadelidtes advokat samarbeider med å finne en spesialist som kan lage spesialisterklæring. Ettersom spesialisterklæringen er så avgjørende for erstatningssaken, så er det viktig at du i denne fasen bruker en advokat som vet hvilke spesialister du ikke skal bruke i saken din. Enkelte spesialister er nemlig sammensatt slik at de nesten aldri konkluderer med at en skade er kommet til ved en ulykke som forsikringsselskapet har ansvaret for. Lege-etisk er det svært betenkelig at noen spesialister velger side på en slik måte, men det er en realitet som du som skadelidt må forholde deg til.

Spesialisterklæringen vil være en vurdering av hvilke skader du har fått etter ulykken du ble utsatt for. Den vil vurdere årsakssammenhengen mellom ulykken og plagene dine, samt også omfanget av skadene dine. Årsakssammenghengsvurderingen i nakkeslengskader (whiplash) er mer komplisert enn ved eksempelvis bruddskader, og her må du være veldig bevisst på hvordan du forholder deg overfor leger og forsikringsselskap.

Du kan lese mer om hvordan du får erstatning ved whiplash/nakkesleng her.

Når spesialisterklæringen foreligger, har partene som regel det de trenger for å kunne foreta den nærmere erstatningsberegningen i saken din. Det er dermed først når spesialisterklæringen er innhentet at en personskadesak er moden for sluttoppgjør.

Erstatningsrett

28. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Erstatningsrett kan romme flere sider av samfunnet, både i forhold til næringsliv og privatpersoner. Man kan få krav på erstatning ved kontraktsbrudd eller ved at noen gjør straffbare handlinger mot en. I denne bloggen så menes imidlertid personskadeerstatningsrett når det snakkes om erstatningsrett. Erstatningsretten i disse sakene omfatter erstatning etter yrkesskade, trafikkskade, pasientskade eller voldsofferhendelser.

I peronskadeerstatningsretten er det tre sentrale vilkår som man må være oppmerksom på:

Det må foreligge et ansvarsgrunnlag
Det må foreligge et økonomisk tap
Det må foreligge årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet.

I disse tre sentralen vilkårene er det en stor mengde underproblemstillinger, som ikke alle vil være like aktuelle i alle personskadesaker. Særlig er det mange kompliserte problemstillinger ved whiplash eller nakkesleng. Erstatningsretten er også under stadig utvikling gjennom rettspraksis og da særlig Høyesteretts praksis. Et godt eksempel på dette er Høyesteretts dom i storkammer fra desember 2014 om kapitaliseringsrenten. Dette gjør at erstatningsretten er et komplisert fagområde, og det er advokater som spesialiserer seg på området. Skal du engasjere en advokat i en personskadesak, så vil jeg helt klart anbefale at du kontakter en advokat som er dyktig på fagområdet erstatningsrett – da øker du muligheten for at du til slutt blir sittende med riktig erstatning etter personskaden din.

Hvordan får du erstatning ved nakkesleng/whiplash?

8. February 2015 / lovmann / 0 Comments

I nakkeslengsaker har Høyesterett satt en del retningslinjer for hva som skal til før du kan få erstatning. Disse retningslinjene tolkes så strengt av forsikringsbransjen og innimellom også av domstolene, at personer med nakkesleng i praksis ikke oppnår erstatning for sine skader.

Spørsmålet er dermed hva som skal til for å få erstatning for nakkeslengskade, sett fra selskapets side. Jeg har prøvd å oppsummere dette i noen enkle punkter:

Ikke ha noen medisinsk forhistorie

Hvis du har vært til legen noen gang, så vil selskapet bruke dette som argument for at du uansett ville ha blitt syk og falt ut av arbeid, selv om ulykken ikke hadde skjedd. Hvis du absolutt må oppsøke lege uten at du har vært i en alvorlig ulykke, så gå til en privatlege som du så glemmer å ha vært hos.

Ha en skikkelig, livsfarlig trafikkulykke

Ulykken bør være såpass kraftig at det ikke er tvil om at du kan ha blitt skadet. Ta gjerne bilder av bilene som var innblandet slik at du kan fremlegge bevis for skadene på bilene. På skadeskjema må du passe på at det ikke blir angitt noen hastigheter under 20 km/t i kollisjonsøyeblikket. Forsikringsselskapet vil prøve å si at hastigheter under dette ikke gir varige skader.

Få alvorlige skader og dra til legen med en gang

Sørg for å komme deg til legevakten med en gang. Pass på at du har det skikkelig vondt, og at det i journalen skrives ned alle plagene du har. Du må få med absolutt alle plager du føler, og pass på at legen og evt sykepleieren forstår at de er ordentlig, ordentlig vonde. Får du ikke skrevet dette ned i journal iløpet av de første 72 timene, så vil selskapet avslå erstatning og anføre at plagene dine må skyldes noe annet.

Syt og klag til legen jevnlig

Oppsøk lege jevnlig og få det skrevet ned i journalen akkurat hvor ille du har det. Dette må du gjøre i alle fall i et år, halvannet. Plagene dine må være de samme som du fikk etter ulykken, og de bør reduseres litt etter hvert som tiden går. De bør imidlertid aldri bli helt bra. Gi aldri uttrykk for at du har blitt frisk.

Det er bedre å NAVe enn å jobbe

Ikke gå tilbake på jobb. Ikke prøv å se hvordan du fungerer. Ikke bit tennene sammen og gjør så godt du kan. Prøver du å være flink og gjøre det du kan, så vil forsikringsselskapene bruke dette mot deg og nekte deg erstatning. Forsikringsselskapet vil si at skaden du fikk ikke kan være så ille når du klarte å jobbe. At du senere ikke lenger fikk det til å fungere, må skyldes noe annet enn ulykken.

Bli litt bedre over tid, men ikke mye – og tro for all del ikke at du blir bra

Dette er viktig. Forsikringsselskapene elsker å anføre at plagene du har er atypiske – at det ikke kan forventes at skadene du fikk ved ulykken kunne utvikle seg på en slik måte som det du opplever. Og forsikringsselskapene kjøper seg leger som er villige til å bekrefte dette mot god betaling. Det viktigste du derfor kan gjøre er å sørge for at journalene dine bekrefter at plagene dine har vært intense – skikkelig intense – i begynnelsen. Så har de gradvis avtatt og blitt bedre etter hvert – uten at de har blitt helt bra.

* * * * *

Det er sykt, men dette er regler du må ha i bakhodet hvis du får en whiplash eller nakkesleng. Forsikringsbransjen har fått domstolene med på at de som fraviker denne oppskriften ikke skal få erstatning. De færreste kjenner til dette, og de færreste følger oppskriften. Det vil si at de fleste med nakkesleng eller whiplash ikke får den erstatningen de har krav på . Det har Høyesterett bestemt…

Mangler i legejournal ved personskade

4. February 2015 / lovmann / 0 Comments

I Aftenposten denne uka skriver professor, dr. Edvin Schei fra Universitetet i Bergen at leger ved konsultasjoner er lite opptatt av hva pasientene forteller når de oppsøker lege. Dr. Schei viser til en undersøkelse som avdekket at pasientene i gjennomsnitt fikk snakke i 18 sekunder før legene overtok initiativet i konsultasjonen. I forhold til personskadesaker er dette urovekkende funn, særlig fordi legejournalene har en helt sentral plass i hvordan årsakssammenheng vurderes av forsikringsselskaper og domstoler ved personskade når det kreves erstatning. Dette gjelder f.eks. der det kreves erstatning etter trafikkskade eller yrkesskade.

Dr. Schei skriver i “Hvorfor misforstår legen deg”:

“Forskerne gjorde opptak av over tusen konsultasjoner og dybdeintervjuet pasientene etterpå. Funnene er urovekkende aktuelle. Leger er fortsatt travle, det faglige fokuset på diagnoser er uendret, og de klassiske fellene i lege-pasientsamtaler er de samme.

Det viste seg at legene interesserte seg lite for hva pasientene ville tenke og gjøre etter at de forlot legen.”

Forsikringsselskapene anfører gjerne at den som har fått en personskade er blitt frisk igjen hvis de aktuelle plagene ikke fremkommer jevnlig av legejournalene. Videre vil forsikringsselskapene også hevde at plagene ikke kan ha oppstått i forbindelse med ulykken hvis de ikke er nedtegnet i journalen innen tre døgn etter ulykken fant sted. Dette vil forsikringsselskapene bruke som argument for å nekte deg erstatning. Dette får de også ofte gjennomslag for av domstolene der personskaden er nakkesleng.

Grunnen til dette er at særlig nakkeslengskader ikke lar seg påvise ved objektivt konstaterbare funn, slik som røntgen- og MR-undersøkelser. Man er dermed henvist til en mer helhetlig gjennomgang og vurdering av alle bevisene for å vurdere et krav om erstatning etter nakkesleng eller whiplash. Her veier journalene ofte tungt.

Du kan lese mer om hvordan du skal få erstatning ved nakkesleng og whiplash her.

Hvis det i tillegg er slik at legene ikke hører på pasienten, så blir spørsmålet hva en pasient skal gjøre for å sørge for at journalene blir så komplette som mulig. Ofte vil pasienten ved avslutningen av konsultasjonen få en utskrift av journalen. Har du mistanke om at du har en skade etter en ulykke og denne skaden ikke kommer fram av journalen bør du få legen til å korrigere dette med det samme, og før du forlater legens kontor. Alternativt må du ta det opp i ettertid, og ved neste mulige konsultasjon.

Ellers vil forsikringsselskapet ønske å utnytte dette til å nekte deg erstatning.