Tag: Yrkesskade

Yrkesskade er personskade som skjer i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Erstatning for fremtidig inntektstap

28. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Erstatning for fremtidig inntektstap dekker det inntektstapet du kommer til å få etter oppgjørstidspunktet. Ettersom erstatningen skal sette deg i samme økonomiske posisjon som om ulykken ikke hadde skjedd, vil erstatning for lidt inntektstap i trafikkskadesaker tilsvare differansen mellom de inntektene du faktisk vil få etter skaden og de inntektene du ville fått dersom skaden tenkes borte. Ettersom du vil få erstatningen utbetalt som en engangserstatning så foretas det en neddiskontering av erstatningssummen. Dette er fordi det forventes at du investerer og forvalter erstatningen slik at den varer livet ut, og at du har oppnår en årlig gevinst som er gjenspeilet i kapitaliseringsrenten. I yrkesskadesaker beregnes dette etter en standardisert beregningsmåte til en grunnerstatning.

Det er svært vanskelig å si noe med sikkerhet om hvordan den fremtidige inntektssituasjonen vil bli, og partene er henvist til å foreta en kvalifisert gjetning ved denne erstatningen. Til hjelp for dette innhentes som regel en spesialisterklæring fra en spesialist som vurderer hvilke skader du har etter ulykken og hvordan disse mest sannsynlig vil påvirke deg i tiden som kommer. I praksis er også arbeidsevneutredning fra NAV, og evt. andre NAV-tiltak av stor betydning når man skal prøve å fastsette ditt fremtidige inntektstap.

Valg av spesialist er helt avgjørende for hvordan spesialisterklæringen blir. Noen leger er mer eller mindre i lomma på forsikringsselskapene, og konkluderer nesten aldri i favør av den skadelidte. Disse er det veldig viktig å unngå, og du må passe på at du forhører deg med en advokat som har god kjennskap til dette erstatningsområdet før du aksepterer noe forslag fra forsikringsselskapet på valg av spesialist. Blir du lurt her, får du ingen erstatning.

Erstatning for lidt inntektstap

28. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Erstatning for lidt inntektstap dekker det inntektstapet du allerede har opplevd. Ettersom erstatningen skal sette deg i samme økonomiske posisjon som om ulykken ikke hadde skjedd, vil erstatning for lidt inntektstap tilsvare differansen mellom de inntektene du faktisk har etter skaden og de inntektene du ville hatt dersom skaden tenkes borte. Svært mange av de som får alvorlige personskader er i alle fall i perioder ikke i stand til å jobbe som før. Det første året vil normalt bli dekket fullt ut gjennom sykepengeutbetalinger, men etter dette går man over på arbeidsavklaringspenger hvis den skadelidte fortsatt ikke er i stand til å jobbe. Arbeidsavklaringspenger utgjør bare 66% av den ordinære inntekten, og denne inntektsnedgangen er ofte vanskelig å håndtere.

Forsikringsselskapet plikter etter loven å erstatte lidt inntektstap fortløpende med á konto erstatningsutbetalinger ved trafikk- og yrkesskader. I praksis drøyer forsikringsselskapene alltid lengs mulig med å foreta slike utbetalinger, og betaler heller ikke alltid ut det du har krav på i de á konto utbetalingene som gjøres. På denne måten vil selskapene gjøre deg desperat til å akseptere et sluttoppgjør til slutt, slik at du endelig kan få kommet á jour med dine utgifter. Hvis du er midt oppi et personskadeerstatningsoppgjør, så må du derfor passe på at du ikke påtar deg nye eller unødvendige utgifter og blir sårbar for forsikringsbransjens taktikker på dette området.

Hvis du får en á konto erstatningsutbetaling som er merket som lidt inntektstap, vil forsikringsselskapet oppgi dette til beskatning for deg ved årsskiftet. Det du har mottatt i utbetaling er brutto lønn, og du må derfor passe på at du setter av på en høyrentekonto en andel av utbetalingen til å møte skattekrav på dette beløpet.

Hvor mye kan jeg få i erstatning?

28. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Hvor mye kan jeg få i erstatning, er det mange som spør seg når de blir utsatt for en personskade. Spørsmålet om hvor mye man kan få i erstatning er det umulig å svare generelt på. Bakgrunnen for det er at erstatning ved personskade skal utmåles individuelt, og ut ifra den enkeltes økonomiske tap. Dette gjelder både ved trafikkskader og yrkesskader.

Erstatningsberegningen er forenklet slik at man går inn og sammenligner den økonomiske situasjonen med og uten skaden, og krever differansen mellom disse to erstattet fra skadevolder, eller det ansvarlige forsikringsselskap. Du må derfor som skadelidt passe på at du tar vare på alle kvitteringer på utgifter du har etter ulykken, slik at du kan sende disse inn til forsikringsselskapet med krav om refusjon. Hvis du har mulighet til å få dekket utgiftene dine gjennom f.eks. NAV, så plikter du å undersøke dette før du sender kravet til forsikringsselskapet.

For inntektstapet, kan det lønne seg å spørre arbeidsgiver om en bekreftelse på hva du ville ha tjent hvis ulykken tenkes borte. Pass her på at alle overtidstillegg mv kommer med i tallgrunnlaget som arbeidsgiver utarbeider. Ved trafikkskader vil en slik bekreftelse få betydning også for det fremtidige inntektstapet, mens ved yrkesskader vil dette beregnes etter reglene for grunnerstatning.

Hvis du har krav på erstatning fra flere erstatningsordninger, f.eks. fordi trafikkskaden også er en yrkesskade, så vil du ikke ha krav på flere erstatningsutbetalinger for de samme postene. Dette er fordi forsikringsordninger ofte samordnes for å forhindre at den skadelidte får dobbelt erstatning, og man vil således ikke kunne få eksempelvis inntektstapet sitt erstattet mer enn én gang.

Lidt tap for arbeid i hjemmet

22. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Arbeid i hjemmet skal erstattes på samme måte som annet inntektstap. Det er den tapte evnen til å utføre arbeid i hjemmet som skal erstattes, og det spiller dermed ingen rolle om du faktisk har hatt utgifter tilknyttet dette eller om du har latt venner og familie hjelpe til med arbeid i hjemmet du ikke lenger er i stand til å gjøre. Bakgrunnen for dette er at man ikke ønsker at en skadelidt skal leve på sine omgivelsers “nåde”, men ha mulighet til å kjøpe den bistanden som trengs.

Som regel blir lidt tap for arbeid i hjemmet fastsatt skjønnsmessig, selv om man fint kan beregne dette etter antall timer man trenger bistand og til hvilken kostnad. En slik, konkret beregning blir som regel langt høyere enn en rent skjønnsmessig beregningsmåte, og det er dermed mye vanskeligere å få et forsikringsselskap med på en slik løsning. Merk at det vil bli stilt krav om at du og din familie innretter seg, slik at du må akseptere å bruke lengre tid enn før på arbeid i hjemmet, og likeledes må din ektefelle akseptere å gjøre mer enn tidligere. Dette omtales juridisk som en inntretningsplikt, og skal sørge for at tapet begrenses slik at den som har forårsaket skaden ikke skal få et for stort erstatningskrav.

Arbeid i hjemmet ble tidligere omtalt som “husmortap”, men er nå akseptert som en selvstendig erstatningspost på lik linje med inntektstapet. Ved lidt tap for arbeid i hjemmet så beregnes erstatningsposten som et tillegg til inntektstapet både ved trafikkskade– og yrkesskadesaker. Annerledes er det dersom man skal ha erstatning for fremtidig tap for arbeid i hjemmet.

Kan jeg få erstatning?

21. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Kan jeg få erstatning, er et spørsmål mange stiller seg hvis de får en personskade. Hvis personskaden din er en trafikkskade eller en yrkesskade, er svaret i utgangspunktet ja – men bare i den utstrekning personskaden har gitt deg et økonomisk tap. I Norge er dermed ikke erstatning etter personskade noe man blir rik av, men en ordning som skal sette deg i samme økonomiske posisjon som om du ikkehadde fått den aktuelle personskaden.

Det er noen erstatningsposter som ikke dekker direkte økonomiske tap, og dette er krav om ménerstatning og oppreisning. De andre erstatningspostene knytter seg til konkrete økonomiske tapsposter du har som følge av personskaden.

Både ved trafikkskader og yrkesskader så vil du ha krav på å få dekket utgifter til advokat, og det vil gjerne lønne seg å kontakte en erstatningsadvokat for å undersøke om du kan ha krav på erstatning for personskaden. En advokat som er spesialisert på personskade- og erstatningsoppgjør vil raskt kunne oppklare for deg om du har en erstatningssak å gå videre med eller om det er noe du bør la ligge. Det er dessverre alt for mange som ikke kontakter advokat før det er for sent.

Forsørgertap

20. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Forsørgertap er aktuelt ved alvorlige personskader hvor den skadelidte dør. Dette kan både være alvorlige trafikkulykker og ved alvorlige yrkesskader, og andre typer personskader. Anledningen til å kreve erstatning for forsørgertap følger av skadeserstatningsloven § 3-4. Etter denne bestemmelsen så kan den eller de etterlatte som avdøde ved dødsfallet helt eller delvis forsørget, kreve forsørgertapserstatning.

Forsørgertapserstatning kan etter forholdene tilkjennes selv om den avdøde ikke ved dødsfallet forsørget den etterlatte, forutsatt at denne i nær framtid kunne påregne forsørging.

Forsørgertapserstatning fastsettes under hensyn til forsørgingens omfang og den etterlattes muligheter for selv å bidra til sin forsørging. Erstatningen fastsettes særskilt for hver enkelt erstatningsberettiget.

Erstatning for forsørgertap skal videre dekke vanlige utgifter til gravferden, og for så vidt det finnes rimelig, andre utgifter i anledning av dødsfallet.

Hvordan beregnes grunnerstatning?

20. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Grunnerstatning beregnes på en standardisert måte med utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt før yrkesskaden. Dette innebærer at man ikke ser hen til det konkrete, individuelle tapet slik man f.eks. gjør ved erstatning for fremtidig inntektstap etter en trafikkskade. Enkelte vil derfor oppleve at de ikke får full erstatning for sitt fremtidstap når man mottar grunnerstatning etter yrkesskade, mens andre vil oppleve at de får mer enn det de ville ha fått ved en individuell utregning av erstatningskravet.

Hvis du skal ha grunnerstatning beregnet etter 100% ervervsmessig uførhet, så vil grunnerstatningen beregnes slik:

Inntektsgrunnlaget for beregningen:

Grunnerstatning:

	Til og med 7 G	22 G
	Over 7 G til og med 8 G	24 G
	Over 8 G til og med 9 G	26 G
	Over 9 G til og med 10 G	28 G
	Over 10 G	30 G

Du kan ikke oppnå mer enn 30 G ved grunnerstatning. Hvis du har tap utover dette vil du oppleve at yrkesskadeforsikringsloven ikke gir deg full erstatning. Med G menes folketrygdens grunnbeløp.

Hvis ervervsevnen din er mindre enn 100% vil grunnerstatningen reduseres i forhold til reduksjonen i din ervervsevne du har.

I tillegg kommer at erstatning opp- eller nedjusteres etter skadelidtes alder. Er du 45 eller 46 år, svarer erstatningen til grunnerstatningen. For hvert år du er over 46 år, gjøres et fradrag som tilsvarer 5 % av grunnerstatningen. Erstatningen skal likevel utgjøre minst 10 % av grunnerstatningen.

Er du mellom 35-44 år, så forhøyes grunnerstatningen for hvert år du er yngre enn 45 år med 3,5 % . Er du 34 år eller yngre, forhøyes erstatningen for hvert år du er yngre enn 35 år med 2,5 % av grunnerstatningen. I tillegg forhøyes erstatningen med 35 % av grunnerstatningen.

Yrkesskade: Grunnerstatning

20. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Grunnerstatning er betegnelsen for fremtidig inntektstap hvor du har et krav om erstatning etter yrkesskade. Grunnerstatningen beregnes på en forenklet måte i forhold til erstatning for fremtidig inntekstap ved andre personskader, som eksempelvis erstatning etter trafikkskade. Grunnerstatning beregnes forenklet fortalt med utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt før yrkesskaden og med grunnbeløpet i Folketrygden.

Ved 100% ervervsmessig uførhet, vil grunnerstatningen beregnes slik:

Inntektsgrunnlaget for beregningen:

Grunnerstatning:

	Til og med 7 G	22 G
	Over 7 G til og med 8 G	24 G
	Over 8 G til og med 9 G	26 G
	Over 9 G til og med 10 G	28 G
	Over 10 G	30 G

30 G er maksimal erstatning ved grunnerstatningen. Hvis du har tap utover dette vil du oppleve at yrkesskadeforsikringsloven ikke gir deg full erstatning. Med G menes folketrygdens grunnbeløp.

Hvis ervervsevnen din er mindre enn 100% vil grunnerstatningen reduseres i forhold til hvilken reduksjon i ervervsevne du har. Det vil også gjøres en reduksjon eller oppjustering i forhold til alder på skadelidte.

Yrkesskadeerstatning

13. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Yrkesskadeerstatning kan oppnås av den som får en personskade eller sykdom mens vedkommende er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Dette sikres gjennom Yrkesskadeforsikringsloven. En yrkesskadeerstatning skal som utgangspunkt sikre at den med en yrkesskade ikke skal lide noe økonomisk tap. Yrkesskadeerstatningen vil dermed dekke de vanligste erstatningskravene, slik som ménerstatning, rimelige og nødvendige utgifter og inntektstap.

Ordningen med yrkesskadeerstatning følger av yrkesskadeerstatningsloven, som regulerer arbeidsgivernes plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte, hvilke skader som omfattes av loven og definisjonen av hva som skal anses som en yrkesskade. Yrkesskadeerstatningen beregnes etter lovens ordning, som i hovedtrekk viser til de alminnelige erstatningsreglene som følger av skadeserstatningsloven.

Det viktigste avviket mellom yrkesskadeerstatning og erstatning etter f.eks. trafikkskade, ligger i beregningen av det fremtidige inntektstapet. Når man ved yrkesskadeerstatning skal beregne fremtidig inntektstap, så beregner man det som kalles grunnerstatning. Grunnerstatningen er en mer skjematisk beregning enn det som vanligvis foretas ved personskader, og man følger en egen formel for dette.

Hvis du har fått et tilbud om yrkesskadeerstatning fra et forsikringsselskap, så bør du ta kontakt med advokat for å få vurdert om tilbudet samsvarer med det du har krav på. Utgiften du har til advokat skal som utgangspunkt dekkes av forsikringsselskapet, slik at du har alt å vinne på å konsultere en erstatningsadvokat får du eventuelt aksepterer tilbudet du har fått på yrkesskadeerstatning.

Yrkesskadeforsikringsloven

13. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Yrkesskadeforsikringsloven regulerer både arbeidsgivernes plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte og hvilke skader som omfattes av loven og definisjonen av hva som skal anses som en yrkesskade. Dersom personskaden omfattes av Yrkesskadeforsikringsloven vil den skadelidte ha krav på erstatning beregnet etter lovens ordning. Etter Yrkesskadeforsikringsloven § 10 dekkes personskader og sykdommer som arbeidstakere påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

Det som i Yrkesskadeforsikringsloven defineres som en yrkesskade er likt med hva som legges til grunn av NAV når forvaltningsorganet skal vurdere hva som er en yrkesskade. Det er imidlertid ikke slik at forsikringsselskapet er forpliktet til å godkjenne yrkesskader som er godkjent av NAV, eller omvendt. Dette kan resultere seg i at en yrkesskade som er godkjent av NAV gjennom Folketrygdloven ikke blir godkjent som yrkesskade av forsikringsselskapet og i forhold til Yrkesskadeforsikringsloven. Vedkommende vil da kunne få trygderettigheter etter særordningen for yrkesskade, men ikke erstatning etter de aktuelle lovreglene. Dette oppleves både som urimelig og vanskelig å forstå for den som har en yrkesskade som forsikringsselskapet nekter å akseptere, og det kan understreke viktigheten av at prosessen blir håndtert riktig fra et tidlig tidspunkt.

Yrkesskadeforsikringsloven og praksis rundt denne kan være komplisert og vanskelig å forholde seg til, særlig der hvor forsikringsselskapet på et tidlig tidspunkt inntar en kompromissløs holdning. I slike tilfeller kan det være en fordel å engasjere advokat på et tidlig tidspunkt, og da helst en advokat som har erfaring innenfor yrkesskadeforsikringsloven. Det er dessverre mange som venter for lenge med å ta et slikt skritt, og det kan resultere i at erstatningen blir mindre enn den ellers ville vært.