Tag: Personskade

Personskade er alle typer skade på person, her de som kan gi erstatning.

Erstatning for pensjonstap

21. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Pensjonstap skal erstattes på lik linje med andre erstatningsposter ved personskade. Et pensjonstap betinger imidlertid at du har et inntektstap, og dermed får redusert antallet pensjonspoeng. Dette vil igjen medføre at du vil få mindre utbetalt i pensjon, og ved dette oppstår pensjonstapet som man også skal ha erstatning for.

Det er vanskelig å beregne pensjonstapet med noen grad av nøyaktighet. Dette har sammenheng med at pensjonsordningen kan endre seg et utall ganger før den skadelidte blir pensjonist. Man må derfor forutsette at ordningen vil være nogenlunde slik den er idag og foreta beregning derfra.

Erstatningen for pensjonstap vil så bli neddiskontert fordi den betales som en engangserstatning flere år før tapet faktisk oppstår. Det forutsettes at den skadelidte investerer erstatningen og får avkastning på denne. Høyesterett har i en dom i desember 2014 bestemt at den skadelidte må oppnå en årlig avkastning på 4%, og har latt dette gjenspeile seg i kapitaliseringsrenten som legges til grunn for neddiskonteringen.

I dagens marked er dette en alt for høy rente, og i realiteten har Høyesterett derfor bestemt at den som er skadelitt ikke skal få full erstatning. Dette viser hvilken gjennomslagskraft forsikringsselskapene har i domstolsapparatet, og hvor vanskelig det er for en enkeltperson å nå gjennom for slike krefter.

Kan jeg få erstatning?

21. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Kan jeg få erstatning, er et spørsmål mange stiller seg hvis de får en personskade. Hvis personskaden din er en trafikkskade eller en yrkesskade, er svaret i utgangspunktet ja – men bare i den utstrekning personskaden har gitt deg et økonomisk tap. I Norge er dermed ikke erstatning etter personskade noe man blir rik av, men en ordning som skal sette deg i samme økonomiske posisjon som om du ikkehadde fått den aktuelle personskaden.

Det er noen erstatningsposter som ikke dekker direkte økonomiske tap, og dette er krav om ménerstatning og oppreisning. De andre erstatningspostene knytter seg til konkrete økonomiske tapsposter du har som følge av personskaden.

Både ved trafikkskader og yrkesskader så vil du ha krav på å få dekket utgifter til advokat, og det vil gjerne lønne seg å kontakte en erstatningsadvokat for å undersøke om du kan ha krav på erstatning for personskaden. En advokat som er spesialisert på personskade- og erstatningsoppgjør vil raskt kunne oppklare for deg om du har en erstatningssak å gå videre med eller om det er noe du bør la ligge. Det er dessverre alt for mange som ikke kontakter advokat før det er for sent.

Erstatning

15. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Erstatning i personskadesammenheng er ment å sette den skadelidte i samme økonomisk posisjon som om ulykken ikke hadde skjedd. Dette innebærer at man ved beregning av erstatning sammenligner hvordan den skadelidte har det idag med hvordan man tror den skadelidte mest sannynlig ville hatt det dersom ulykken ikke hadde skjedd. Det er mellomlegget mellom disse to scenariene som den skadelidte har krav på i erstatning.

De vanligste erstatningspostene i personskadesammenheng er:

Advokaten din vil beregne hvilken erstatning du har krav på. Vanligvis skjer en slik erstatningsberegning helt på tampen av personskadesaken, når slutterstatningen skal gjøres opp. Forsikringsselskapet plikter imidlertid å dekke tap fortløpende, etter hvert som det oppstår, slik at du ikke skal være nødt til å vente helt til slutt før du får tilbake f.eks. utgifter du har hatt på grunn av personskaden.

I praksis vil imidlertid selskapet være tilbakeholden med å dekke utgiftene dine fortløpende, og derved sette deg i en økonomisk skvis slik at du føler du er nødt til å akseptere det sluttilbudet på erstatning som selskapet kommer med – selv om dette som regel er lavere enn hva du egentlig har krav på i erstatning. Du bør derfor være tilbakeholden med hvordan du bruker penger så lenge du har en erstatningssak gående, slik at du ikke til slutt havner i en situasjon hvor du må akseptere et erstatningstilbud som ikke dekker tapet ditt.

Trafikkskade forening

15. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Det finnes en forening for de med trafikkskade og andre former for personskade. Denne het tidligere Landsforeningen for Trafikkskadde (LTN), men har forandret navn til Personskadeforbundet for å vise at det er en forening for alle med personskade, og ikke bare for dem som har trafikkskade.

Organisasjonen ble stiftet i 1984, og har opparbeidet seg lokal- og fylkeslag over hele landet. Foreningen jobber blant annet rettspolitisk med temaer som er viktige for de skadelidte. Dette gjelder både for erstatningsrett og helserett. Forbundets høyeste myndighet er landsmøtet, som avholdes hvert annet år. Den daglige driften ivaretas av sekretariatet, som har kontorer i Oslo.

Foreningen er også nyttig for advokater som jobber med trafikkskade og erstatningsrett, og besørger et forum for disse til å utveksle erfaringer og synspunkter vedrørende erstatningsrett og personskadejus. Advokatene kan på den måten sikre seg at de har oppdatrt kunnskap og kan yte det beste for sine klienter. Jeg er selv med i den gruppen av erstatningsadvokater som utveksler erfaringer, og vil sterkt anbefale at du finner deg en advokat som har tilgang på denne erfaringsutvekslingen til å jobbe for din erstatningssak.

Yrkesskadeerstatning

13. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Yrkesskadeerstatning kan oppnås av den som får en personskade eller sykdom mens vedkommende er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Dette sikres gjennom Yrkesskadeforsikringsloven. En yrkesskadeerstatning skal som utgangspunkt sikre at den med en yrkesskade ikke skal lide noe økonomisk tap. Yrkesskadeerstatningen vil dermed dekke de vanligste erstatningskravene, slik som ménerstatning, rimelige og nødvendige utgifter og inntektstap.

Ordningen med yrkesskadeerstatning følger av yrkesskadeerstatningsloven, som regulerer arbeidsgivernes plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte, hvilke skader som omfattes av loven og definisjonen av hva som skal anses som en yrkesskade. Yrkesskadeerstatningen beregnes etter lovens ordning, som i hovedtrekk viser til de alminnelige erstatningsreglene som følger av skadeserstatningsloven.

Det viktigste avviket mellom yrkesskadeerstatning og erstatning etter f.eks. trafikkskade, ligger i beregningen av det fremtidige inntektstapet. Når man ved yrkesskadeerstatning skal beregne fremtidig inntektstap, så beregner man det som kalles grunnerstatning. Grunnerstatningen er en mer skjematisk beregning enn det som vanligvis foretas ved personskader, og man følger en egen formel for dette.

Hvis du har fått et tilbud om yrkesskadeerstatning fra et forsikringsselskap, så bør du ta kontakt med advokat for å få vurdert om tilbudet samsvarer med det du har krav på. Utgiften du har til advokat skal som utgangspunkt dekkes av forsikringsselskapet, slik at du har alt å vinne på å konsultere en erstatningsadvokat får du eventuelt aksepterer tilbudet du har fått på yrkesskadeerstatning.

Yrkesskadeforsikringsloven

13. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Yrkesskadeforsikringsloven regulerer både arbeidsgivernes plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte og hvilke skader som omfattes av loven og definisjonen av hva som skal anses som en yrkesskade. Dersom personskaden omfattes av Yrkesskadeforsikringsloven vil den skadelidte ha krav på erstatning beregnet etter lovens ordning. Etter Yrkesskadeforsikringsloven § 10 dekkes personskader og sykdommer som arbeidstakere påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

Det som i Yrkesskadeforsikringsloven defineres som en yrkesskade er likt med hva som legges til grunn av NAV når forvaltningsorganet skal vurdere hva som er en yrkesskade. Det er imidlertid ikke slik at forsikringsselskapet er forpliktet til å godkjenne yrkesskader som er godkjent av NAV, eller omvendt. Dette kan resultere seg i at en yrkesskade som er godkjent av NAV gjennom Folketrygdloven ikke blir godkjent som yrkesskade av forsikringsselskapet og i forhold til Yrkesskadeforsikringsloven. Vedkommende vil da kunne få trygderettigheter etter særordningen for yrkesskade, men ikke erstatning etter de aktuelle lovreglene. Dette oppleves både som urimelig og vanskelig å forstå for den som har en yrkesskade som forsikringsselskapet nekter å akseptere, og det kan understreke viktigheten av at prosessen blir håndtert riktig fra et tidlig tidspunkt.

Yrkesskadeforsikringsloven og praksis rundt denne kan være komplisert og vanskelig å forholde seg til, særlig der hvor forsikringsselskapet på et tidlig tidspunkt inntar en kompromissløs holdning. I slike tilfeller kan det være en fordel å engasjere advokat på et tidlig tidspunkt, og da helst en advokat som har erfaring innenfor yrkesskadeforsikringsloven. Det er dessverre mange som venter for lenge med å ta et slikt skritt, og det kan resultere i at erstatningen blir mindre enn den ellers ville vært.

Hva er en yrkesskade?

11. March 2015 / lovmann / 0 Comments

En yrkesskade er i erstatningsrettslig sammenheng en personskade som skjer under arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Dette har fått sitt uttrykk gjennom yrkesskadeforsikringsloven § 10, og det følger av bestemmelsen at dette gjelder både for skader og for enkelte sykdommer. Å få en skade godkjent som yrkesskade har betydning både i forhold til dine forsikringsrettigheter, men også i forhold til dine rettigheter overfor NAV.

Alle arbeidsgivere plikter å ha yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere. Det innebærer at hvis du har fått en yrkesskade, så har du også en forsikringsmessig yrkesskadedekning som skal sikre deg slik at du ikke lider et økonomisk tap selv om yrkesskaden skylle sette deg ute av stand til å jobbe videre. Som eksempel er det fremtidige inntektstapet ditt dekket gjennom det som kalles grunnerstatning.

I tillegg til dette har du krav på særegne yrkesskadefordeler gjennom NAV. Dette viser seg blant annet gjennom at du har krav på ménerstatning og på å få en eventuell uførepensjon beregnet på en mer fordelaktig måte enn hva som er tilfelle for ordinær uførepensjon.

Fordi arbeidsgiver har egen yrkesskadeforsikring for arbeidstakerne sine, så vil ikke et krav om yrkesskadeerstatning påvirke arbeidsgiveren økonomisk på noe vis. Det er forsikringsselskapet som skal betale erstatningen. Arbeidsgiver må imidlertid passe på å melde skaden – både til NAV og til det forsikringsselskapet som har yrkesskadeforsikringen. Selv om arbeidsgiver ikke har yrkesskadeforsikring for sine ansatte, så vil arbeidstakeren være forsikret – men da gjennom Yrkesskadeforsikringsforeningen. I et slikt tilfelle kan arbeidsgiver risikere å få et regresskrav mot seg på grunn av manglende, lovbestemt forsikring.

Hva er en trafikkskade?

8. March 2015 / lovmann / 0 Comments

En trafikkskade er i erstatningsrettslig sammenheng en personskade som er forårsaket av en bil eller annet motorisert kjøretøy i en trafikkulykke. Dette har fått sitt uttrykk gjennom bilansvarslova, som i § 1 henviser til “skade som motorvogner gjer”. Får du en trafikkskade, så har du krav på erstatning uavhengig av om den som kjørte på deg har utvist skyld eller ikke, noe som betegnes som trafikkskadeerstatning. Dette omtales juridisk som et objektivt ansvar.

Fordelen med at det erstatningsmessige ansvaret er objektivt, er at den som har fått en personskade etter en trafikkulykke ikke trenger å bevise uaktsomhet fra den som forårsaket ulykken. Det er nok å vite hvilken bil som var årsak til ulykken, og gjøre ansvaret gjeldende overfor det forsikringsselskapet som denne bilen hadde sin forsikring i.

De aller fleste som er utsatte for trafikkskader, får ikke alvorlige skader. Og av de som får alvorlige skader, så blir svært mange av disse igjen helt friske. Noen av dem som får en trafikkskade blir dessverre ikke helt friske, og mange av disse sliter både privat og på jobb. For eksempel kan dette særlig gjelde dem som får hodeskade etter en trafikkulykke. For disse kan erstatningsoppgjøret etter trafikkskaden være helt avgjørende for hvordan resten av livet blir. – i alle fall økonomisk.

Har du fått en trafikkskade, som whiplash eller nakkesleng, kan du lese mer om hvordan du kan oppnå erstatning her.

Ved alvorlige trafikkskader vil forsikringsselskapene som regel prøve å begrense sitt erstatningsansvar. En alvorlig trafikkskade som har medført at den skadelidte f.eks. ikke lenger kan jobbe som før, vil kunne gi store erstatningsutbetalinger. Det innebærer at selskapene som regel vil prøve å utbetale minst mulig til deg som har fått en personskade etter trafikkulykke. Hvis du har fått en alvorlig trafikkskade, bør du derfor oppsøke en advokat som har erfaring i personskadesaker og få juridisk bistand.

Bussulykke kan være både trafikkskade og yrkesskade

Trafikkskade som yrkesskade

8. March 2015 / lovmann / 0 Comments

En trafikkskade kan i noen tilfeller også være en yrkesskade. Dette er særlig aktuelt der en arbeidstaker kjører mye i regi av jobben, for eksempel som lastebilsjåfør eller drosjesjåfør, men det kan også skje i andre yrker der du blir trafikkskadet mens du utfører et ærend for jobben. Skal du kreve erstatning for en personskade, kan det få betydning for erstatningens størrelse om personskaden er en trafikkskade eller en yrkesskade.

Det imidlertid viktig å merke seg at du normalt ikke vil få godkjent en yrkesskade hvis du blir skadet på vei til eller fra jobb. Noen yrkesskadedekninger har en slik, utvidet dekning, men det gjelder ikke for de fleste. Skal du prøve å få en slik dekning uten utvidet yrkesskadeforsikring, så bør du gjøre litt jobb hjemme før du begynner på reisen – da kan du allerede ha påbegynt arbeidsdagen før du ankommer det vanlige arbeidsstedet.

Virkningen av å ha en trafikkskade som også er en yrkesskade er først og fremst at du kan velge om du vil kreve erstatning fra forsikringsselskapet som har trafikkskadedekningen eller fra det forsikringsselskapet som har yrkesskadedekningen. Dette innebærer at du kan velge den erstatningsordningen som gir deg den beste samlede forsikringsdekningen.

Hvis du har fått en trafikkskade som også er yrkesskadedekket, må du derfor passe på at du melder personskaden til begge forsikringsordninger. Som regel vil du ikke vite hvilken ordning som gir deg best dekning før det har gått litt tid, og du vil risikere å tape kravet ditt overfor det selskapet som ikke har fått melding. Og det er jo dumt, hvis det var derfra du kunne fått mest erstatning.

Menerstatning

3. March 2015 / lovmann / 0 Comments

Ménerstatning er en litt særegen erstatningspost ved personskade. Den er ikke ment å dekke opp for et konkret økonomisk tap, men er en erstatning som dekker den tapte livskvalitet som personskaden gir deg. Dette kommer i tillegg til den erstatning du måtte få for andre erstatningsposter.

Ikke alle personskader vil gi deg krav på menerstatning, og det er etter loven krav om at skaden må være “varig og betydelig”. Dette forstås i praksis slik at det må foreligge en varig medisinsk invaliditet på 15% eller mer. Varig medisinsk invaliditet fastsettes av en spesialist innenfor medisin, som sammenligner personskaden opp mot en egen tabell som heter invalidetabellen.

Det ligger både i vilkårene i loven og i kravet som stilles til varig medisinsk invaliditet at det skal en del til før det er aktuelt å få ménerstatning. For mange kan dette oppleves som urimelig – i alle fall for dem som har fått livskvaliteten litt redusert på grunn av en personskade, men ikke nok til å komme opp i en invaliditetsgrad på 15% eller mer.

I Danmark har man en erstatningspost som kalles smerteerstatning, og denne krever ikke like stor grad av skade og varighet som den norske ménerstatningen. Et lovutvalg foreslo i 2011 at man også i Norge burde introdusere en slik smerteerstatning som ville gi en kompensasjon også for de litt mindre skadene, som likevel innebærer relativt store plager for den som rammes. Så vidt jeg vet har imidlertid verken Regjering eller Storting gjort noe med dette initiativet, slik at det ikke er noe som tyder på at en slik smerteerstatning blir introdusert i Norge.

Blir du skadet i Norge så må du dermed fortsatt få en betydelig og varig skade som har gitt deg 15% eller mer for å få krav på erstatning.